Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

7 ting å tenke på før du tar opp et forbrukslån

Forbrukslån kan raskt bli en dyr fornøyelse hvis du ikke passer på. Økonomiekspert Eivind Ringard i Nettavisen Lånehjelpen gir deg 7 ting å tenke på før du tar opp et forbrukslån.

Forbrukslån er en bred betegnelse på lån til ting og opplevelser som du typisk bruker innenfor en kortere periode. Det kan for eksempel være lån til reise, TV eller ny sofa.

Men før du takker ja til lånet, så er det viktig at du vurderer behovet og setter deg godt inn i hvor mye du skal betale.

Har du virkelig bruk for pengene?

Lån til bolig, spar til forbruk, sier et gammelt råd. Det kan nemlig raskt bli dyrt hvis du tar opp et forbrukslån for å få råd til ferie, nye klær eller noe annet du akkurat nå går rundt og drømmer om.

Renter og gebyrer er ofte høye på lån uten sikkerhet. Et lavt månedsbeløp er ingen garanti for et billig lån. Mange angrer på at de har lånt til forbruk, blant annet fordi det ble dyrere enn forventet.

Det første spørsmålet du derfor bør stille deg, er om du virkelig har bruk for pengene. Det beste er selvfølgelig å spare opp pengene, i stedet for å låne.

Økonomiekspert Eivind Dahl Ringard i Nettavisen Lånehjelpen.

Hold øye med prisen

Hvis du bestemmer deg for å låne penger, så ikke hopp på det første lånetilbudet du finner. Det er nemlig stor forskjell på hvilke renter bankene tilbyr.

Forsøk å få minst tre lånetilbud fra forskjellige banker for å finne det forbrukslånet som er mest fordelaktig for deg. Bruk effektive rente når du sammenligner lånene.

Effektiv rente forteller hvor mye det koster å låne når alle lånekostnadene er inkludert, som nominell rente, etableringsgebyr og termingebyrer.

Sjekk totalprisen

Men ikke stopp der, sjekk også hva den totale prisen på lånet blir. Det vil si det beløpet du låner pluss renter og gebyrer.

Selv om du må regne deg frem til beløpet, så er det en helt avgjørende opplysning for deg. For selv om du skulle ha råd til å betale de månedlige kostnadene, så er det viktig å vite hvor mye lånet kommer til å koste deg totalt når du er ferdig.

Skal, skal ikke ...

Å ta opp et forbrukslån er ikke farlige, men det er farlig å ikke vite hva konsekvensene blir. Et forbrukslån skal nemlig betales tilbake og da bør du ha en plan for hvordan det skal skje.

Vil du være sikker på at du får et billig forbrukslån, så bruk en sammenligningsside som Nettavisen Lånehjelpen. Da kan du raskt få en oversikt over de mest populære forbrukslånene.

Tenk på dette

1. Bestem deg for hvor mye du vil låne. Lån ikke mer enn du trenger. Låner du penger her og nå, får du færre penger i fremtiden.

2. Sammenlign minst tre lånetilbud. Renten kan variere mye. Hos mange lånetilbydere må du sende inn en lånesøknad for å få vite hva akkurat din rente blir.

3. Ikke la deg lure av den såkalte “fra”-renten i reklamen. De fleste lånekunder får en betydelig høyere rente. Se heller på bankens representative eksempel, som viser den renten de fleste lånekundene får for et bestemt beløp og nedbetalingstid.

4. Sjekk effektiv rente - jo lavere effektiv rente, desto billigere er lånet.

5. Sett opp et budsjett. På den måten får du vite om din privatøkonomi tåler månedsbeløpet.

6. Gjør deg kjent med alle betingelsene for lånet. For eksempel hvilke vilkår som gjelder for endring av rente og gebyrer.

7. Vet du hva lånet kommer til å koste deg totalt? Legg sammen alle kostnadene, og vuinkludert, som nominell rente, etableringsgebyr og termingebyrer.

Eff. Rente 16,24%, 65.000,- O/5 år, etabl. Geb. 900,- Totalt: 93.068,-

Redaksjonen i Rakkestad Avis har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet