psykisk helse, Psykolog | Trening som «lykkepille»

Psykologens råd Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er godt kjent at fysisk aktivitet er viktig for en sunn og frisk kropp. Litt færre er klar over at det har stor effekt på vår psykiske helse. Den beste nyheten er kanskje at den største helsegevinsten kommer allerede i løpet av den første halvtimen med fysisk aktivitet. Det er ikke så mye som skal til. En halvtimes rask gange annenhver dag vil gi en enorm helsegevinst hvis utgangspunktet er inaktivitet.

Selvhjelp

Omtrent halvparten av oss vil oppleve psykiske problemer i løpet av livet, i form av depresjon, angst, rusmisbruk eller lignende. Fysisk aktivitet som forebygging og behandling er vitenskapelig godt dokumentert. For mange vil trening i lag/gruppe gi ekstra god effekt. Aktiviteter sammen med andre gir sosialt felleskap og vil øke sannsynligheten for å delta på andre arenaer også. Parallelt med at det sosiale nettverk utvides, opplever mange å få styrket selvbildet. Fysisk utfoldelse fører også til naturlig tretthet og kan redusere behovet for beroligende midler.

God fysisk helse gir god psykisk helse

Den første halvtimen av treningsøkta gir mest effekt på psyken, og den viktige halvtimen kan gjerne deles opp i mindre bolker - det gjelder å ikke legge lista for høyt. Det beste er hvis vi klarer å gjøre aktiviteten til en del av hverdagen: gjør hagearbeid, bruk trappene og gå/sykle til venner, jobben eller butikken. Listen over positive effekter av fysisk aktivitet er nesten for god til å være sann: Bedre humør, mer energi, redusert stress, mindre angst og depresjon, bedre søvn, bedre hukommelse og konsentrasjon, økt følelse av mestring, bedre sosial funksjon og bedre livskvalitet. Det har også vist seg at fysisk aktivitet gir dempete abstinensvansker ved rusproblemer og at trening i høy alder forebygger Alzheimer.

Sammenhengen

Det finnes flere forklaringer på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og god mental helse. Én er at endret atferd kan endre tanker, følelser og kroppslige reaksjoner. Vi tolker vår egen atferd, og får andre tanker og følelser knyttet til den. Treningen får tankene over på noe annet enn våre problemer, og gir positive opplevelser etter hvert som vi merker at vi klarer mer. Det finnes også biologiske forklaringer på hvordan fysisk aktivitet virker på sinnet: bedre blodgjennomstrømning til hjernen, dannelse av nye nerveceller og nye nerveforbindelser, frigjøring av endorfin og dopamin, kroppens naturlige ”lykkepiller”, samt at et område i hjernen kalt Hippocampus (som krymper ved depresjon, rusmisbruk, stress og demens), kan vokse ved fysisk aktivitet. Hippocampus er avgjørende for hukommelse og læring.

Tilpass treningsformen

Forskning tyder på at det er forskjellige treningsformer som hjelper best mot ulike psykiske lidelser. Blant deprimerte ser det ut til at intervalltrening som får pulsen over 85 % (og frigjør endorfiner) gir en bedre effekt enn lett trening med lavere puls. Lider vi av kronisk tretthet er det derimot viktig å trene forsiktig og gi seg i tide. Ved angstproblematikk må vi være klar over at fysisk aktivitet kan gi de samme symptomene som ved angst: Hjertebank, høy puls og svette. Når vi vet det, trenger vi ikke frykte aktiviteten.

Og husk: den beste treningen er den vi faktisk gjennomfører!

5 aktive steg for en bedre psykisk helse