Vi vil for mye, gjør for mye, og skal prestere hele tiden: høyere, raskere, sterkere! Vi tar ikke hensyn til at det bør være balanse mellom aktivitet og hvile. Egentlig har vi et veldig fint alarmsystem i kroppen vår, en slags vekkerklokke i ulike kroppsdeler, som sier fra: det er nok nå, ta det med ro! – Vi må bli mye mer lydhøre for disse klokkene. Selv ting vi i utgangspunktet liker å gjøre kan bli stress og belastning hvis det blir for mange aktiviteter på en gang.

Alarmberedskap. Det er bra for oss mennesker å være aktive, både fysisk og sosialt, og litt stress er også helt fint – det får oss til å yte bedre i mange situasjoner. Men selv om vi har stor kapasitet, er det grenser for hva vi tåler. Det som skjer i kroppen vår når vi blir stresset, er det samme som skjer når vi er utsatt for fare. Kroppen gjør seg i stand til å takle trusselen, blant annet ved at puls og blodtrykk stiger, slik at muskler og hjerte kan yte mer. Flere røde og hvite blodlegemer frigjøres slik at blodet kan transportere mer oksygen og bekjempe mulige bakterier og virus. Sukker og fettinnhold i blodet stiger slik at musklene har mer energi tilgjengelig.

Helseproblem. Dette er svært nyttig for oss når vi skal prestere noe, flykte eller kjempe. Men det blir direkte skadelig om stresset blir en kronisk tilstand. Det påvirker både tanker, følelser, kropp og atferd. De vanligste symptomene er søvnproblemer, utmattelse, depresjon, smerter og angst. Kronisk stress er også relatert til nesten alle moderne livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, overvekt og diabetes 2. Stress ser til og med ut til å kunne redusere livslengden vår gjennom å påvirke deler av genmaterialet vårt.

Bli bevisst. Om vi er overveldet av stress, må vi først og fremst erkjenne at vi faktisk er det, slik at vi kan endre atferd. Vi reagerer ofte automatisk på stressende situasjoner etter innlærte handlingsmønstre, men vi kan også respondere bevisst på dem. Ved å være oppmerksomme på stresset når det oppstår; hvilke tanker, følelser og kroppslige reaksjoner vi kjenner, kan vi omforme en automatisk reaksjon til en bevisst valgt respons. Dette er krevende, men er likevel fullt mulig å oppnå.

Balanse. Folk er forskjellig, og det som er stressende for en person, trenger ikke være det for en annen. Slik er det også når vi snakker om å stresse ned. Noen finner ro ved å gå i naturen, andre ved å mekke bil, atter andre ved bare å sitte stille. Det viktigste er ikke hva vi velger å gjøre, men at det vi gjør hjelper oss til å få «hjernen i fri». Hjernen vår har nemlig lett for å henge seg opp i tanker som stresser oss. Å være i ro er ikke sunnere enn å være i aktivitet, men å finne en balanse, hvor vi er i stand til begge deler, er verdt å strebe etter. Raskere er ikke alltid bedre.

7 gode måter å redusere stress på:

  • Lytt til kroppens signaler og følg dem
  • Sørg for å få nok søvn, trening og sunn mat
  • Gjør ting kun for gledens skyld
  • Øv på å finne oppmuntrende tanker om situasjoner du
  • gruer deg til
  • Lær deg en form for mental avspenning
  • Oppmerksomt nærvær: tren på å være her og nå
  • Be om hjelp når du trenger det

5 uheldige måter å takle stress på:

  • alkohol, kaffe, nikotin
  • sosial isolasjon
  • dårlig kosthold (fast food)
  • unngåelse/utsettelse
  • medisiner og sykemeldinger

3 ting arbeidsgivere bør streve etter med tanke på stressreduksjon:

  • Gi informasjon i forkant
  • Gi arbeidstakerne en reell opplevelse av kontroll
  • Gi relevante utfordringer og tilbakemeldinger

3 ting samfunnet kan gjøre for å redusere stresset i befolkningen:

  • Sørge for gode velferdsordninger og fremme rettferdig
  • fordeling av muligheter, forpliktelser og ressurser
  • Forebygge dropout fra videregående skole og motvirke
  • arbeidsledighet
  • Inkludere kunnskap om stress i skolefag om livsmestring