Gå til sidens hovedinnhold

Smerter, og piller som ikke virker

Artikkelen er over 1 år gammel

Over en million nordmenn, nesten en fjerdedel av befolkningen, oppgir at de plages med langvarige smerter. I Rakkestad tilsvarer det 2000 personer. Noen klarer seg på egenhånd, mens andre oppsøker helsetjenestene og trenger hjelp til å håndtere smertene. Men hva slags hjelp trenger de?

Kommunepsykologen i Rakkestad: Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En pille mot alt som er ille

Mange av oss tar en Paracet innimellom, ved hodepine eller menstruasjonssmerter, og vi erfarer at vi får mindre vondt. Vi har også medikamenter som lindrer smerter ved tydelige betennelsesreaksjoner og når det er skader i kroppsvev. Utfordringen ligger ikke der, men hos alle som har langvarige muskel- og skjelettsmerter av uklar opprinnelse (ofte kalt sammensatte lidelser). Dette gjelder opp mot 80 prosent av alle som søker behandling mot smerter. For denne gruppen virker ikke smertestillende, men det er likevel førstevalget, ikke minst fra pasienten selv.

Ingen effekt

Nyere forskning er entydig: Medisiner som Paracet, Ibux, Tramadol og Oxynorm (de to siste er opioider, beslektet med morfin og heroin) har ingen effekt for sammensatte lidelser som har vart i tre måneder eller mer. Det er til og med studier som viser at langvarig bruk av opioider hos disse pasientene kan gi mer smerter!

Likevel har forskrivning av Tramadol mer en doblet seg de siste ti årene, og spesielt har bruken blant unge eksplodert. Vår nasjonale veileder for opioider fraråder bruk ved sammensatte lidelser, men den blir ikke fulgt.

Avhengighet

Mange smertestillende medikamenter har et stort potensial for avhengighet. Vi har eksempler på pasienter som må legges inn på avgiftning etter forskrevet bruk av ”milde smertestillende”. Når de prøver å slutte med medikamentene opplever de enorme smerter, svimmelhet, kvalme og intens skjelving. Kroppen tilpasser seg – den tilpasser seg smertene, og den tilpasser seg pillene. Det er som at den sier ”her er det mange smertesignaler som skal sendes fra kroppen til hjernen, men noe (medikamentene) bremser dem, så vi må forbedre linjene for å få frem kjappere og tydeligere signaler”. Resultatet er at vi opplever behov for stadig mer og sterkere smertestillende medikamenter.

Tverrfaglig hjelp

Langvarige smerter handler ikke bare om biologi, men også om tanker, tolkninger, hukommelse, erfaringer, følelser, miljø og kultur. Den nasjonale prioriteringsveilederen for behandling av langvarig smerte er tydelig i sin anbefaling om tverrfaglig tilnærming, og det samme er internasjonale retningslinjer. Likevel er det nesten ingen som får tilbud om dette. Det vi trenger er team av ulike faggrupper som samlet kan gi en best mulig forklaring på tilstanden, og jobbe sammen med pasienten for å nå målet om bedre livskvalitet. For eksempel:

· En fysioterapeut som analyserer bevegelsesmønsteret ditt, utfordrer grensene og uvanene smertene har gitt deg, samt gir deg treningsøvelser som kan motvirke smertene på sikt.

· En lege som holder øye med mulige medisinske forklaringer på smerten, forstår behovet du har for smertelindring, men som er forsiktig med å skrive ut medisiner. Som en smertelege ved Haukeland sykehus sa: «Det å ta vekk pillene er noen ganger den beste medisinen for smerter».

· En psykolog som belyser sammenhengen mellom situasjoner, tanker, følelser, kropp og atferd, og tilbyr samtaler om hvordan livet rammes av smertene, om søvnproblemer og engstelse. Om fremtiden, jobben og familien, og om muligheter, stress- og smertemestring.

Smerteproblematikk er komplekst, og vi trenger rammer som gir rom for tverrfaglig behandling, og aksept for at endring tar tid. Til tross for en langvarig smertetilstand er det mulig å leve et godt liv uten sterke medisiner. Det er det viktig at den norske befolkning får vite.

Kilder og anbefalinger:

https://tv.nrk.no/serie/frisk-uten-medisine

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/05/19/villedende-om-behandling-av-kronisk-smerte/

https://www.nrk.no/ytring/dramatisk-okning-i-bruk-av-vanedannende-legemidler-1.14110417

Kommentarer til denne saken