Å møte vanskelige følelser hos barn

Psykologstudent: Maria Gevoll Hauge psykologstudent på veiledning hos Ragnhild Schei i Rakkestad kommune.

Psykologstudent: Maria Gevoll Hauge psykologstudent på veiledning hos Ragnhild Schei i Rakkestad kommune.

Av

Mange kan kjenne igjen den rivende følelsen når dattera di gråter ved avlevering i barnehagen, eller fortvilelsen når sønnen din er kjemperedd for å prestere for klassen dagen etter. Forsøker du å muntre opp og gi råd eller avlede og bytte tema?

DEL

Hvordan vi møter vanskelige følelser hos barn har påvirkning på barnets emosjonelle, sosiale og psykiske utvikling. Allerede ved 11 måneders alder vil barnet lære å unngå følelsene det ikke blir møtt på. Dersom vi klarer å hjelpe barnet til å håndtere det som skjer, blir det bedre kjent med egne følelser og blir bedre rustet til å håndtere dem senere. Det er viktig for senere nære relasjoner og arbeid.

En nøkkelferdighet for å møte følelser hos barnet kalles validering. Følelser signaliserer hovedsakelig fire behov og slik validerer man:

1. Følelser trenger å bli sett -å legge merke til at den andre føler på noe

2. Følelser trenger å bli satt ord på- at vi viser at vi forstår hva den andre kjenner på.

3. Følelser trenger å bli bekreftet –at vi viser at det gir mening at den andre reagerer slik.

4. Den andre trenger å få et behov møtt –enten det er trøst, trygghet, bekreftelse eller å sette grenser for seg selv.

Å bekrefte følelser (punkt 3), er noe av det viktigste. Det gjelder alle følelser. Til et barn som gruer seg for å prestere for klassen, kan en bekreftelse være: «så klart du blir nervøs, det kan være skummelt å snakke foran andre».

Validering er viktig for at barnet skal føle seg forstått, at de ikke er alene med det og skal slippe å skamme seg eller skjule følelsene sine. Samtidig er det en viktig del av at barnet skal lære å forstå, kjenne igjen, kunne benytte seg av og ikke minst håndtere følelsene sine. Det bygger robusthet og emosjonell kompetanse. Det å validere noens følelser er ikke det samme som å si at det er sant. Du kan fortsatt være uenig og grensesette.

Det kan være utfordrende å møte barnets behov, fordi følelsene hos barnet kan vekke ubehag hos oss selv. I ønsket om å få barnet til å rask føle seg bedre igjen, kan det ofte være vanskelig å huske å ta hensyn til hva barnet faktisk føler. For å vise forståelse kan en forsøke å sette ord på det barnet opplever. Ved avskjeden i barnehagen kan man si noe som «uff ble det vanskelig at mamma/pappa skal gå nå. Det forstår jeg når du egentlig vil være sammen». I stedet for å distrahere barnet med lek for å smette ut av porten.

Et annet eksempel kan være om barnet kommer gråtende hjem fra skolen og sier: «Jeg hater å være på skolen. Ingen vil være med meg. Jeg vil aldri tilbake!». En naturlig refleks kan være å muntre opp og utfordre barnets følelser, litt for fort, eller spørre om det er riktig. Dette er på mange måter det motsatte av validering, ved å bagatellisere, avkrefte, ignorere eller kritiserer hva den andre føler. En respons i denne stilen kan være «Nei det stemmer nok ikke. Det er mange som vil være med deg, du lekte jo med Kim forrige uke?» Dette signaliserer at barnets følelser er feil, unødvendig eller uforståelig. Det kan medføre at barnet føler seg alene og teit som føler det slik. Over lengre tid kan dette gi signaler til barnet om at de ikke kan stole på egne følelser, som er negativt fordi følelsene informerer oss om hva vi har behov for. En validerende tilnærming til dette ville vært: «Uff, det må være vondt å føle at ingen liker deg. Da er det ikke rart du ikke vil tilbake». Når du er sikker på at barnet opplever at du har forstått hvordan det har det, kan det videre være fint å utforske løsninger sammen.

For at barn skal kunne følge sine drømmer, stå opp for seg selv og være robuste mot motstand, kreves validering. Mye kan være gjort i å være sammen med barna i følelsene, og vise at vi tåler barnet akkurat som det er. Det å håndtere barns følelser er krevende og alle vil gjøre feil. Da er det godt å tenke på at barn også får nødvendige erfaringer av å bli misforstått, kjenne urettferdighet og se at foreldre kan gjøre dumme ting.

Alle vil bomme mange ganger, og du kan alltid reparere.

Stol på magefølelsen og vær sammen!

Referanser:

Sinding, AI., (2019). Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

Psykologisk.no

Stiegler, J. R., Sinding, A. I. & Greenberg, L. (2018). Klok på følelser – det følelsene

prøver å fortelle deg. Oslo: Gyldendal.

Tronick, E. Z. & Gianino, A. (1986). Interactive mismatch and repair: Challenges to the

coping infant. Zero to Three, 6(3), 1–6.

Artikkeltags