Med læremidler mener vi lærebøker og digitale ressurser i fagene. Mangel på læreverk fører til at flertallet av lærerne i Rakkestadskolen er nødt til å bruke gamle og utdaterte læreverk, og vi må bruke internett til ulovlig kopiering. I klasserommene rundt om på skolene våre sitter de dette går utover – elevene våre!

En skole i 2022 skal inneholde digitale enheter – men også gode, oppdaterte lærebøker og et fyldig bibliotek. Her har Rakkestad kommune som skoleeier en lang vei å gå. Lærerne er frustrerte over læremiddelsituasjonen i kommunen. Elevene i Rakkestadskolen sitter med gamle lærebøker, hvis de i det hele tatt har bøker som kan brukes i faget. Flere klasser har ikke hatt læreverk i f.eks norsk, samfunnsfag, naturfag osv på flere år. Læreplanen (LK20) ble fornyet med innføringen av Fagfornyelsen august 2020, og det kreves derfor en stor investering for å komme den nye læreplanen imøte. Lærerne går på jobb, og har ikke gode nok verktøy til å undervise elevene. De opplever svært mye unødvendig ekstraarbeid for å finne tekster og oppgaver som er oppdatert og relevant for undervisningen, tid som burde ha vært brukt på å lage gode undervisningsopplegg.

Trenger vi lærebøker i skolen? Ja. Lesing er en av de grunnleggende ferdighetene i alle fag. I lærebøker er tekstene tilpasset aldersgruppa og nivået i faget, i tillegg til at innholdet er kvalitetssikret. Lærebøker bidrar også til mer variert undervisning. Uten bøker bruker lærerne alt for mye tid på å finne tekster, bearbeide dem, lage oppgaver, presentasjoner osv, for ikke å snakke om tiden som blir brukt ved kopimaskinen! Med lærebøker har man alltid tekster og oppgaver av høy kvalitet tilgjengelig, noe som gir mer tid og overskudd til å planlegge utforskende, aktive og gode undervisningsopplegg. Mangel på lærebøker fører til ulovlig kopiering. Mange lærere står ved kopimaskinen med vondt i magen fordi de vet at de gjør noe ulovlig. Kjære politikere, dette er ikke godt nok!

I tillegg til fagtekster er det viktig at elevene får lese autentisk litteratur i både engelsk og norsk. Skolebiblioteket er en viktig arena. Vi skal øke leselyst og leseferdigheter, og da må skolene ha et budsjett som gjør det mulig å gjøre årlige innkjøp for å gi elevene tilgang på god og aktuell litteratur. En vanlig standard i mange kommuner er et budsjett tilsvarende en bok pr elev pr år. Rakkestad kommune er milevis unna den standarden.

Gode, digitale læremidler er også viktig. De er med på å skape variasjon, og kan være motiverende for elevene fordi de kan gi nye innfallsvinkler til læring. Digitale læringsressurser er med på å holde skolen oppdatert og aktuell på det som skjer rundt oss i verden. Elevene er ulike og lærer på forskjellige måter - det er derfor viktig at lærerne har flere verktøy i verktøykassa si.

Noen få trinn på barneskolene i Rakkestad har fått læringsbrett til pedagogisk bruk. Problemet er at det ikke alltid følger med pedagogisk programvare. Det blir litt som å dele ut bøker med bare bokomslag, uten boksidene. Læringsbrett kan være et godt verktøy å bruke i undervisningen, men det må komme med både kursing og apper som er nyttige for læring.

Det er politikernes ansvar å bevilge penger så elevene kan få lærebøker og digitale læremidler i fagene, samt et skolebibliotek som innbyr til leselyst. Politikerne må slutte å kutte i skolenes budsjett, budsjettene MÅ økes! Og det må bevilges tilstrekkelige summer til læremidler!

Rakkestadskolen er opptatt av kvalitet i undervisningen og ønsker at elevene skal få best mulig læringsutbytte. Etter den nasjonale prøven i lesing fra 2020, ble det klart at hele 27 prosent av Norges elever på 8. trinn havnet på de to laveste mestringsnivåene (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det var også meget dystre resultater for Rakkestad etter denne prøven. Elevene som scorer lavest, på de to laveste mestringsnivåene, klarer å forstå hovedtemaet i enkle tekster og trekke enkle slutninger. MEN de har ikke en forståelse av teksten som gjør at de kan se sammenhenger mellom tekster (Utdanningsdirektoratet, 2017). Dette viser at 16200 elever på 8. trinn i Norge har dårlig leseforståelse og ikke forstår innholdet i tekster(!). Denne utviklingen har gått i feil retning helt siden 2016 (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det er et paradoks at den dårlige leseforståelsen har økt parallelt med det økte omfanget av lesing på skjerm i skolen.

Forskning som sammenligner lesing på skjerm og papir er et ungt felt sammenlignet med annen leseforskning (Grøver og Bråten, 2021, s.181). Likevel er temaet forsket på. En forskergruppe fra Spania ledet av Ladislao Salmerón presenterte i 2018 et gjennomsnittlig resultat som sammenlignet leseforståelse ved lesing av like tekster på skjerm og papir. I denne metastudien var hovedresultatet at de som leste teksten på papir, har bedre leseforståelse enn de som leser på skjerm, og derfor kalte de studien Don`t throw away your printed books (Grøver og Bråten, 2021, s 182). De fant ut at lesing på papir var fordelaktig uavhengig av sjanger, lengde på teksten, ulike oppgaver i etterkant og tidspress. Lesing på skjerm gir en raskere overflatelesing og elevene husker ikke hva de har lest i etterkant.

I januar i år har det blitt forsket på våre elever på Rakkestad ungdomsskole når det gjelder hva som gir best leseforståelse av lesing på skjem eller lesing på papir. Totalt 44 elever fra 8. trinn deltok i undersøkelsen, og halvparten av elevene leste to ulike tekster på papir, mens andre halvdelen leste de samme to tekstene på skjerm. I etterkant av lesingen svarte elevene skriftlig på 18 ulike spørsmål om innholdet i tekstene. Det ble tydelig at elevene som hadde lest på skjerm, ikke hadde forstått innholdet i tekstene, og de ga korte, upresise svar i etterkant. Det var en betraktelig høyere andel elever som svarte «husker ikke» og «vet ikke» etter skjermlesing. Dette er en oppvekker. Lesing på papir er en mer krevende prosess (akkurat som skriving for hånd er mer krevende enn tasting på tastatur), og det gjør at elevene er mer til stede i lesingen. Lesing på papir er som å trene: Det er viktig og godt for oss, og gir en rekke positive effekter i etterkant. Dette ønsker vi for elevene våre i Rakkestad. Skolen bør være en arena for lesing både i bøker og digitalt, slik at vi ruster barna og ungdommene våre best mulig til å kunne mestre de mange arenaene i livet. Henvisning for videre lesning: Vibeke Grøver og Ivar Bråten. 2021. Leseforståelse i skolen. Utfordringer og muligheter. Cappelen Damm Akademisk Forlag. Oslo.

Nok en gang, nå må politikerne gjøre jobben sin! Det er ikke pedagogisk forsvarlig å drive undervisning etter ny læreplan uten tilstrekkelige læremidler. Hvordan kan politikerne velge å ikke sette av midler til læremidler når de i kommuneplanen for 2022 – 2034 sier, under en av hovedprioriteringene, «Ung i Rakkestad», at: «Skole og barnehage har gode ressurser og er oppdatert på læremidler og utstyr»? Som profesjonsutøvere reagerer vi og roper varsko på vegne av elevene i Rakkestadskolen!

Det kuttes i Rakkestadskolen, noe alle burde være bekymret over. Klubbene i Utdanningsforbundet i Rakkestad deler bekymringene i uttalelsen fra FAU–lederne ved de fire skolene våre (r-a.no 29.03.22). Rakkestad må investere for å kunne gi et godt opplæringstilbud for alle – barna er framtida til bygda vår!

Av Utdanningsforbundet Rakkestad: klubbene ved Os skole, Bergenhus skole, Kirkeng skole og Rakkestad ungdomsskole