(Østlandets Blad)

Bevegelige helligdager kan være til både glede og irritasjon for mange arbeidstakere, avhengig av hvilken ukedag de faller på.

Det kan nemlig variere en god del fra år til år hvor mye fri du får. I 2019 var det maks uttelling, der fem av fem bevegelige helligdager falt på en vanlig ukedag. I 2020 var det helt grei uttelling, tross 17. mai på en søndag og 2. juledag på en lørdag. I 2021 var det imidlertid omtrent så ille som det kunne bli, der bare 1. januar og 17. mai av de fem bevegelige helligdagene falt utenfor helgen.

2022 blir imidlertid ikke noe bedre, skriver Nettavisen.

Fem faste og fem bevegelige

I Norge finnes det fem faste helligdager, som alltid faller på en samme dag i uken, og som dermed er garantert å gi oss fri. Det er:

  • Skjærtorsdag
  • Langfredag
  • Kristi himmelfartsdag (alltid på en torsdag)
  • 2. påskedag (alltid på en mandag)
  • 2. pinsedag (alltid på en mandag)

På disse dagene er du altså garantert å ha fri uansett hva som skjer.

Men ved siden av disse er det altså de fem bevegelige, og langt mindre forutsigbare, helligdagene:

  • 1. mai
  • 17. mai
  • 1. juledag
  • 2. juledag
  • 1. nyttårsdag

Dette er fridager som kan havne både på en hverdag og en helgedag. Det er også mulig, hvis man har maks uflaks, at en bevegelig helligdag kommer på en annen helligdag, slik det blir i 2027, da 2. pinsedag faller 17. mai.

Dårlig uttelling

Akkurat det skjer ikke i 2022, men likevel blir det dårlig uttelling. Tre av fem dager faller på en helgedag:

  • 1. januar faller på en lørdag, mens 1. mai 2022 faller på en søndag.
  • 1. juledag samme år faller også på en søndag, i likhet med 1. januar 2023.

2. juledag faller riktignok på en mandag, men til gjengjeld faller julaften og nyttårsaften, dager hvor mange får fri av arbeidsgiveren sin uansett, på lørdager i 2022.

2023 blir markant bedre, men fri på fire av fem bevegelige helligdager, selv om julaften og nyttårsaften er på søndager. Ellers peker det 2023 seg også ut ved at Kristi himmelfartsdag kommer på torsdag 18. mai, noe som vil gi nordmenn en dobbel bevegelig fridag rundt nasjonaldagen 17. mai.

Først i 2024 er det full klaff og du får igjen fem av fem bevegelige helligdager på en ukedag i løpet at et kalenderår.

Den viktige «1. mai-regelen»

Grunnen til slike «opphopinger» av helligdager i helger i enkelte år har for øvrig en enkel forklaring, som kanskje den observante leser allerede har fått med seg. 1. mai faller nemlig på samme dag som den påfølgende 1. juledag og 1. nyttårsdag. Når 1. mai faller på en lørdag, som i 2021, vil også neste 1. juledag og 1. nyttårsdag falle på den dagen. Du bør dermed legge ekstra merke til hvilke dag 1. mai faller på hvert år.

Til gjengjeld vil aldri både 1. mai og 17. mai falle på en helg samtidig.

Det eneste mulige problemet er i år som nevnte 2027, der 17. mai som nevnt faller på fridagen 2. pinsedag. I tillegg faller 1. mai, 1. og 2. juledag og 1. nyttårsdag 2028 i helgen.

Det betyr at det er null uttelling på begevelige fridager mellom 1. januar 2027 og 1. mai 2028. Heldigvis er slike år veldig, veldig sjeldne.