Nye byggehøyder?

Av
DEL

MeningerRakkestad Avis har i flere reportasjer omtalt uklarheter om byggehøyder i sentrumsområdet, og diskusjonene om endringer byggehøydene går nå høyt.

En mengde advokater er blitt involvert, siden sakene er alt for kompliserte å håndtere for menigmann. Det er på tide med en avklaring, da sakene har begynt å rulle over flere år, til stor ulempe for alle parter.

Ordføreren bør nå klare opp i dette. Spørsmålet som må stilles er følgende: Er det administrasjonen som stadig beregner feil når det gjelder tillatt byggehøyde, eller er det utbyggerne som forsøker å strekke prosjektene sine i høyden, til egen fordel, ut over det som er vedtatt i reguleringsplanen?

Vi er alle tjent med at regelverket overholdes, og mistanken melder seg når det blir problemer i snart hvert eneste prosjekt som gjelder Sentrumsplanen. Det som vedtas etter administrasjonens ønske i Formannskapet, har i flere tilfelle blitt omgjort av Fylkesmannen, med påfølgende refusjon av advokatutgifter. Dette belaster i neste instans kommunekassen i Rakkestad.

Det kan i alle fall slås fast at det er sterke interessekonflikter knyttet til dette, og det trengs avklaringer. Og saken er viktig nok, siden landsbypreget er truet av en ukontrollert utbygging.

Les også: Hvorfor er det så nødvendig med fortetting i bygda? 

Administrasjonen henviser stadig til kravet om fortetting, men det er grunn til å sette spørsmålstegn til dette av flere grunner. Hvilken konkret nytte har vi av fortetting i sentrum? Så vidt meg bekjent, medfører det stort sett bare ulemper. Og kommunens praksis med utbygging ellers i sentrumsområdet og nære omgivelser, bærer mer preg av fortynning enn fortetting. Det bygges for fullt i Prestegårdsskogen, på Fladstad og andre steder, og stort sett på dyrket mark med store tomter. Ja, stort sett bygges det eneboliger langt fra sentrum, og dette er det motsatte av fortetting.

Burde ikke all boligbygging foregå på de mange ferdig regulerte tomtene i sentrum, hvis man skulle ta fortetting alvorlig?

Hele området rundt det gamle meieriet og iskremfabrikken kunne romme flere hundre leiligheter – tett inn mot kollektivknutepunktet – slik det legges så mye vekt på når det snakkes om fortetting. Men her bygges det ikke, selv om området er ferdig regulert.

I stedet belastes godt etablerte boligområder nær sentrum med prosjekter som medfører mange ulemper for beboerne, og som reduserer kvalitetene i flere bomiljøet på grunn av mindre utsikt, mindre lys og mindre blå himmel. Høye hus passer faktisk ikke så godt inn i det sentrumsområdet vi har.

Halvor H. Hartvig,

landskapsgeograf

Artikkeltags