Ronny og Stig vil se Norge

Artikkelen er over 3 år gammel

Og det i beste Petter Uteligger-stil

DEL

Men mye avhenger av om Ronny Hågensen (46) og Stig-Frode Thorp (43) og øvrig gruppe får hjelp. 21. august setter fem brukere av rustjenesten i Rakkestad kurs mot Lofoten sammen med konsulentene Line Berge og Eileen Haglund.

Nå håper de to Rakkestad-karene og ruskonsulenten at næringslivet i Rakkestad kan bidra slik at de og den øvrige gruppen får gode og minneverdige opplevelser i løpet av den ti dager lange norgesferien.

Ønsker opplevelser

Det er mye som er bestemt på den ti dager lange turen. Gruppen skal komme seg til Lofoten på kortest mulig tid, leie rorbu med fire overnattinger før de skal reise hjem igjen. Men mye er åpent. Rakkestad kommune dekker minibuss, drivstoff og rorbua i Lofoten. Alt av opplevelser for øvrig er i det blå, må planlegges og ikke minst finansieres. Derfor kommer bedrifter i Rakkestad til å få et realt tiggerbrev fra gruppen. Rakkestad næringslivs velvilje kommer til å bestemme hvor mye gruppen kan koste på seg.

– Jeg håper folk gir så de skammer seg, sier Berge med glimt i øyet. Turdeltakerne har allerede hatt en idémyldring på hva de ønsker å gjøre. Det er et sterkt ønske å oppleve noe som har med dyr å gjøre. Rafting i Sjoa eller strikkhopping er andre forslag. Berge håper at hun kan oppfylle et ønske til hver av norgesturistene, og kanskje en hyggelig restaurantmiddag på lørdag.

– Selvfølgelig håper vi mest på å få penger, men jeg vil understreke at alle bidrag tas imot med takk. Er det en dagligvarehandel som ønsker å gi en kasse brus og en pakke med lomper er også det kjærkomment, understreker Berge.

Oppgradert narkoman

Det var Hågensen som først lanserte ideen om tur til Lofoten. Faren hans kommer fra Borge i Lofoten, og han har mange barndomsminner derfra.

– Tanken var å komme vekk fra hverdagen. Da kan du stå på ekstra når du kommer tilbake. Du får gode minner som du kan bytte ut med de dårlige, begrunner han.

Både han og Thorp er ærlige på at de i mange år har vært narkomane. Nå har de vært nyktre i henholdsvis 8 og 13 måneder. Men hver dag er en kamp, og det kommer det til å være i flere år framover. Så de tar en dag om gangen. Mens Hågensen har funnet sin nye avhengighet på helsestudioet, har Thorp kastet seg på sykkelen. Det har blitt mange mil med tråkking.

– Jeg er oppgradert fra narkoman fra treningsnarkoman, sier han. Så har også formen kommet. Den holdt til sykkelrittet Lillehammer-Oslo på seks timer i fjor. Han skal gjøre det i år igjen, og håper at det kunne være plass til sykkelen i minibussen. Sykle Lofoten rundt er en drøm han har, sammen med å bestige Kilimanjaro.

Inspirert av Petter Uteligger

Men først tur i Rakkestad kommunes minibuss.

– Vi har stjålet litt av Petter Uteligger-konseptet, uten at det er sammenlignbart. De har et stort team rundt seg med mye penger. Det har ikke vi, sier Berge ærlig. Men likhetene finnes. Gruppen skal ut i Norges land og få gode opplevelser. Hågensen og Thorp understreker at Petter Uteligger-serien har vært en sterk inspirasjonskilde.

– Petter Uteligger har satt lys på oss rusmisbrukere, påpeker Hågensen. De håper at bølgene etter Petter Uteligger kan gi gruppen fra Rakkestad den drahjelpen de trenger for å komme seg rundt i Norge.

– Vi er jo nederst på rangstigen i samfunnet, sier Thorp. Uten førerkort er han låst til Rakkestad. Han ser fram til å komme seg bort fra hjembygda, bli bedre kjent med de andre, få se og oppleve noe nytt. Han håper og tror en slik tur skal gjøre kampen mot rusavhengigheten litt lettere å kjempe, selv om han vet at det ikke er snakk om noen helbredelse.

De skal ha det hyggelig, men det må være regler.

TIL LOFOTEN: Line Berge vil at Ronny Hågensen (til venstre) og Stig-Frode Thorp skal få oppleve mest mulig på tur.

TIL LOFOTEN: Line Berge vil at Ronny Hågensen (til venstre) og Stig-Frode Thorp skal få oppleve mest mulig på tur.

– Det blir et strengt regime. Null aksept på rus, sier Berge og understreker at turdeltakerne selv var enige om at dersom noen av dem ikke fulgte reglene, skulle alle snu og reise hjem.

– Det er det brukerne selv som har bestemt, poengterer hun.

Redd for skuffelsen

Hun håper turdeltakerne vil ta med seg gode opplevelser og minner som de kan ta fram når det butter.

– For det vil komme tunge dager etter denne turen også, sier hun, mens Hågensen og Thorp nikker. Hver morgen våkner de opp med et sug som minner dem om hvilket liv de har levd, hva de har levd for og hva de ønsker å komme bort fra. Så kommer tankene om konsekvensene av et tilbakefall. Skuffelse. Sviket. Det minner dem på hvorfor de tar den tunge kampen, dag etter dag. 

– For hver dag jeg er nykter, så er jeg kjempeglad, men jeg tør ikke planlegge for mer enn seks måneder framover, sier Thorp.

– Dere er redde for å skuffe dere selv?

– Det er min verste fiende, det, sier Hågensen. Både Thorp og Hågensen er vel vitende om at de viser ansikt i lokalavisen for å vise at de vil noe.

– Gi oss en sjanse til å oppleve noe nytt, oppfordrer de.

Artikkeltags