Nå ønsker Sarpsborg og Rakkestad Fortidsminneforening å la folk flest vise sin mening.

– Det er skremmende at det er så stor politisk enighet om å rive bygdas eldste trehusrekke. Nå vil vi starte en underskriftskampanje for å vise at det er mange som ønsker å bevare disse flotte husene, sier Per Jostein Rustad og Reidar Stang til Rakkestad Avis.

– Fjerner egenarten

Sist uke trumfet et enstemmig formannskap igjennom det nye forslaget til sentrumsplanen, hvor trehusbebyggelsen i Storgata ikke lenger er foreslått vernet.

Det vil med andre ord si at det blir fritt fram å jevne over 100 års historie med jorden for å bygge nye leilighetskomplekser, dersom kommunestyret følger opp der formannskapet slapp.

Politikerne forsvarer sin avgjørelse med ønsket om å fortette sentrum. Et argument Per Jostein Rustad og Reidar Stang i Sarpsborg og Rakkestad Fortidsminneforening ikke mener er godt nok gjennomtenkt.

– Det politikerne kaller utvikling, vil jeg heller kalle avvikling. Når man fjerner de gamle, historiske husene, fjerner man også en del av egenarten og sjelen i sentrum. Dette bidrar til at identiteten blant innbyggerne blir borte. Sentrumsutvikling er mye mer enn å bygge nye hus, man kan like gjerne utvikle et sted ved å ta vare på det gamle, sier Rustad, som mener de gamle sveitserhusene bidrar til økt trivsel i sentrum.

– Det gir innbyggerne i Rakkestad en historisk linje og identitet, sier han.

Det politikerne kaller utvikling, vil jeg heller kalle avvikling. Når man fjerner de gamle, historiske husene, fjerner man også en del av egenarten og sjelen i sentrum. Dette bidrar til at identiteten blant innbyggerne blir borte.

Per Jostein Rustad i Sarpsborg og Rakkestad Fortidsminneforening

 

Misbrukt begrep

Stang mener at begrepet fortetting er misbrukt, og at stadig flere byplanleggere begynner å gå vekk fra dette prinsippet.

– Jeg frykter at de lokale politikerne er litt fanget av trenden med fortetting, et begrep de bruker som en brekkstang for å få gjennomført dette her. Det er veldig misbrukt og nesten litt manipulativt. Fortetting bruker man der det er tomtemangel for å få inn flere folk, i Rakkestad er det lite tomtemangel og boligmangel. I tillegg er fortettingstanken i ferd med å smuldre noe opp. Det nyeste innen sentrumsutvikling er å ta vare på og restaurere det gamle, indre sentrum, og heller bygge rundt. Vi mener selvsagt at kommunen skal legge til rette for utbygging av leilighetskomplekser, men synes det er tragisk at dette skal gå på bekostning av de gamle husene, sier han, og legger til at den gamle fortettingstanken først ble brakt på banen på 1990-tallet for å få bukt med CO2-problemet.

– Det er en tanke som begynner å bli utdatert. CO2-problemet i transportsektoren vil bli løst i løpet av få år med nye elbiler og hydrogenbiler, og begrunnelsen for å få fortettet sentrum er kortsiktig. Og nå ønsker de å rive gamle identitetsbygg på grunn av et midlertidig problem, som er vekk om få år. Det er dårlig politisk håndverk, sier Stang.

Ble først vernet

I det første utkastet til sentrumsplanen foreslo byarkitekt Svein Jakobsen å verne sveitserhusene fra Storgata 25 til 33 i kategori rød, som er den strengeste vernegraden.

– Han mente det var viktig, da dette ikke bare var snakk om et enkelthus, men en rekke av trehus. Noe som er ganske unikt, sier Stang.

Sist uke vedtok et enstemmig formannskap den nye sentrumsplanen, der trehusrekken ikke lenger er foreslått vernet. Dette med bakgrunn i at Harlem Eiendom, som eier Storgata 25, ønsker om å bygge ut leilighetskomplekser på tomta.

Rustad og Stang mener at signalene fra bygdas politikere beviser at det i denne saken utelukkende er pengene som rår.

Vi mener selvsagt at kommunen skal legge til rette for utbygging av leilighetskomplekser, men synes det er tragisk at dette skal gå på bekostning av de gamle husene.

Reidar Stang i Sarpsborg og Rakkestad Fortidsminneforening

 

– Den lokale utbyggeren er lokomotivet i det som skjer nå. Ser man dette over et lengre tidsperspektiv er det underlig at en som tilfeldigvis eier bygningene akkurat nå, skal bidra til at politikerne vedtar å rive en del av Rakkestads identitet. Politikerne må se lengre enn kortsiktig gevinst og kroner og øre. Det å beholde en slik husrekke i Rakkestad sentrum vil på sikt være attraktivt - når den blir restaurert og gjort mere synlig. Det er et kulturhistorisk ankerfeste for de som bor her. Innbyggerne har behov for et annet rotfeste enn Rema 1000, Jet eller andre kassebygg, noe fra den gangen Rakkestad var en stasjonsby, sier de.

At det vil være attraktivt å ha de gamle husene i sentrum, underbygger Stang med en undersøkelse basert på svar fra unge bosettere.

– Undersøkelsen viser at veldig mange unge som selv bor i moderne leiligheter, ønsker å ha noen bygg i nabolaget, som er gamle og identitetsskapende, og da helst hus bygget før andre verdenskrig, sier han.

Føler seg maktesløse

Medlemmene i Sarpsborg og Rakkestad fortidsminneforening har generelt lite pent å si om Rakkestad kommunes innsats i å bevare sitt historiske sentrum.

– De siste årene har mange bygninger som representerte genuin Rakkestad-historie fra ulike tidsepoker blitt revet. Det er ikke mye igjen fra det gamle Rakkestad, og jeg har venner og bekjente i bygda som er triste og føler seg maktesløse over hva som skjer. Jeg blir derfor forundret over at det er så stor enighet blant politikerne om å rive en del av historien. Rakkestad er ikke av en slik størrelse at økt kollektivtransport innenfor sentrumskjernen er noe argument for å rive deler av sentrum og bygge boligtett, sier Stang, som mener at argumentet om at huset ikke oppfyller dagens standard, ikke holder mål.

– Dette er hus bygd av materialer i høy kvalitet, som absolutt vil holde mål i hundre år til. Det at malingen flasser av, gir et dårlig førsteinntrykk, men treverket i seg selv er i sjeldent god stand. Når man beskriver et slikt hus som nærmest falleferdig, så er det både kunnskapsløst og flaut, sier leder for Sarpsborg og Rakkestad Fortidsminneforening, Reidar Stang, til Rakkestad Avis.

Skjebnen til trehusrekken i Storgata ligger nå kommunestyrets hender, som skal behandle sentrumsplanen torsdag 29. september.