Larsson rir på «Slektas» suksess

I VINDEN: Johan Larsson har nok å gjøre om dagen, både som gitarist i OnklP og De Fjerne Slektningene og som produsent for noen av landets mest up and coming-popartister. Alle foto: Lars Brock Nilsen

I VINDEN: Johan Larsson har nok å gjøre om dagen, både som gitarist i OnklP og De Fjerne Slektningene og som produsent for noen av landets mest up and coming-popartister. Alle foto: Lars Brock Nilsen

Artikkelen er over 3 år gammel

Rakstingen Johan Larsson omtales av flere som hjernen bak suksessbandet OnklP og De Fjerne Slektningene. Nå gir gutta alt med populariteten på topp.

DEL

- Vi har bare spilt låta en gang på generalprøven i går, men den fikk jo ganske god mottakelse, sier Johan Larsson. Det er fredag ettermiddag backstage på Oslo Domkirke.
Sammen med medraksting Knut Oscar Nymo og resten av bandmedlemmene i OnklP og De Fjerne Slektningene, nynnes det og spilles på låta «Fairytale of New York» av The Pogues, som bandet denne kvelden skal spille sammen med Inger Lise Rypdal. Fremførelsen ble en pangavslutning på TV2s julearrangement Desembertoner sist lørdag.

Rir på bølgen

Larsson og bandkompisene lever for tiden det gode liv, og er i vinden etter kjempesuksessen med bandets hitlåt «Styggen på ryggen», som mange anmeldere har kalt årets beste låt. Bandet vant nylig to priser under P3 GULL-utdelingen, og er også nominert til to Spellemann-priser.
- Det er en låt jeg har hatt liggende i hodet i mange år, og som har blitt prøvd med flere band. Men når OnklP kom og la på sin tekst, da skjønte jeg at det funka, sier han.

God bandkultur

Veien til storhetstiden som musiker har vært lang fra begynnelsen i Rakkestad.
- Vi var jo en gjeng med skatere som var litt forhatt, men vi fikk alltid øvingslokale fra kommunen, forteller Larsson.
Ifølge han var det fem gode band i Rakkestad på slutten av 90-tallet.

- Det er mye for å være en så liten kommune, så det var en sinnsykt god bandkultur. Jeg vet ikke hvordan det er i dag da, sier Larsson, som understreker at han har fått med seg suksessen til Comet Kid.
- Så lenge folk spiller, vil det alltid dukke opp de som forblir i gamet og ikke gir seg, sier gitaristen og produsenten.
Forholdet til Rakkestad har ikke vært veldig tett de siste årene.
- Jeg er ikke et friluftsmenneske. I tillegg flyttet de fleste av mine gode venner ut når jeg gjorde det. Så det er litt spesielt de gangene jeg er tilbake, og noen ganger kjenner jeg ikke helt igjen folkene , sier han.

- Det tok 16 år

- Jeg har spilt i band i snart 17 år nå, begynte i 1998. Så lang tid tok det for meg å komme meg dit jeg ville, sier Larsson. Det mener han er som fortjent.
- Hadde vi spilt flere konserter og brukt litt mindre tid på å ha det gøy ved siden av, så hadde det kanskje skjedd før. Eller kanskje ikke. Det er uansett viktig å ha det fett hele veien. Og det har vi hatt, sier han.

Dyr fylletabbe

Ifølge Larsson er det en «job-hazard» å feste og drikke i en slik jobb, men at det som oftest bare fører til at stedene de spiller vil ha dem tilbake. Men det er ikke alltid alkoholen har ført til gode ting.
- Vi missa jo flyet fra VG-lista-konserten til Hove-festivalen. Da måtte vi bruke nesten hele hyra på å leie to helikoptre for å ta oss dit. Jeg tror vi brukte 36.000 kroner eller noe. Men vi fikk kjørt helikopter for første gang da, ler Larsson.

Kunne endt karrieren

For noen år siden førte en uventet hendelse til at en videre gitaristkarriere kunne se tvilsom ut for Larsson.
- Jeg sprengte jo av meg noen fingre på noe gammelt fyrverkeri nyttårsaften 2012. Da kom hele Oslo Ess opp på sykehuset og sa at jeg måtte komme meg på scenen og spille gitar igjen med dem. Og det gjorde jeg jo, forteller Larsson, som grep utfordringen med strak arm, dog uten et par fingre.

Elsker å produsere

I tillegg til å å være gitarist i Slekta. er også Larsson først av alt en meget habil produsent i studio. Produsentvirksomheten startet med at Larsson ikke var fornøyd med det studioet gjorde for hans tidligere band.
- Det låt liksom litt crap, og ikke slik jeg ville det skulle høres ut. Så da lærte jeg meg å gjøre det selv for å ta over produsent-jobben, forteller Larsson, som gikk to år på Lydskolen i Oslo og så på NISS. Deretter startet studiokarrieren som løpegutt i studio med Ole «Idole» Evenrud i Halden.
- Deretter begynte jeg et lite studio hjemme, så et studio på Grønland, før jeg bygde meg et større studio på Carl Berner, sier han. Larsson jobber for tiden med poptalenter som Sandra Lyng, Elisabeth Carew og Aqua-Lene.
- Da skriver jeg låtene deres også, og jeg jobber kun med artister der jeg skriver låtene selv. Jeg jobber litt slik Stargate jobber, forteller Larsson.

Suksessen kom fort

Larsson forteller at bølgen av suksess kom relativt raskt etter bandmedlemmer fra Oslo Ess, Turboneger og OnklP slo seg sammen for å starte opp bandet de selv bare kaller «Slekta».
- Etter å ha fått på plass noen demoer i studioet mitt i Oslo, kom egentlig bare booking- og plateselskaper kastende etter oss. Om noen i bransjen høyt oppe går ut med ramaskrik om deg, følger ofte bare resten etter, forteller han.

Går hardt ut

- Vi ga alle fingeren og sa at vi var Norges beste live-band før vi hadde spilt en eneste konsert sammen, gliser Larsson. Den eneste måten å gjøre det på, ifølge ham selv.
- Hvis ikke du tror du er best, så er det heller ingen andre som tror det, sier han.
Nå smir bandet mens jernet er varmt.
- Vi spiller så mange jobber som vi kan, og kommer ut med tredje album i 2015. Man vet aldri hvor lenge man kan ri på en bølge slik vi gjør nå. Om noen år kan det være vi spiller på bitte små klubber igjen, sier rakstingen Larsson.

Artikkeltags