Kan vi klare å definere for oss selv hva det betyr for oss å bo i ei bygd, og hvorfor?

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Pressemelding Bygdekvinnelaget har invitert medlemmene sine til temakveld på bondestua mandag den 20 mars.

Temaet er «levende bygder».

 Som medlem i bygdekvinnelaget er jeg stolt av at vi bringer et så viktig tema på banen. Det er stort trykk på byregionene om dagen, og mye snakk om byutvikling i forskjellige fora og planverk. Det er bra og nødvendig, men det store trykket på bygdeutvikling mangler det muligens noe på. Bygdeutvikling som tema har en tendens til å forsvinne i det store bildet. Ikke fordi det ikke tas på alvor, men kanskje rett og slett fordi vi er små og få, og våre stemmer (eller det vi snakker om inni oss eller rundt kjøkkenbordet), ikke når så mye lenger enn til utenfor egen stuedør.

Hvordan påvirkes vi egentlig som ei lita bygd når kommuner rundt oss slås sammen, når planverk for fylket beskriver mål som samsvarer best med byutvikling, og når modernisering, miljøtiltak og utvikling mot en ny tid står i sentrum? Hva ligger det egentlig til grunn for god bygdeutvikling? Er ikke det å kjenne våre (bygdas) ressurser og hvordan vi skal bruke dem til beste for alle? Kan vi klare å definere for oss selv hva det betyr for oss å bo i ei bygd, og hvorfor?

Når det for eksempel står i en plan for Østfold at det er et mål at det skal være nullvekst i kjøp av biler, må vi kunne spørre oss om det virkelig er realistisk på bygda, attpåtil i ei bygd der kollektivtilbudet ikke er det samme som i byene, ei heller bosettingsmønsteret.

Vi må sikre at vi har noenlunde felles oppfatning av hvor vi vil, for alt går i samme retning uansett om vi vil eller ei, nemlig fremover, og vi må bestemme om vi skal dilte etter i slitte sko, eller om vi skal snøre arbeidsstøvlene på og sette opp farten.

Jeg tror at dersom vi setter ord på hva som ligger i «bygdas ressurser», at vi deler og forteller om ideer, tanker, drømmer og muligheter for bygda vår, ja da gir vi næring til vekst og trivsel. Bygda vår er som en levende organisme og for meg er ordet næring og næringsutvikling, bygd og bygdeutvikling knyttet til nettopp ordets bokstavelige betydning, nemlig mat, vann og den næring som skal gjøre at bygda fortsatt kan vokse seg sterk og sunn.

I Fylkesplanen står dette delmålet i dag:

LEVENDE BYGDER

«Østfold skal ha attraktive bygdesamfunn gjennom en balansert vekst og utvikling i hele fylket, der utnyttelse av bygdenes samlede ressurser bidrar til å sikre et framtidsrettet og bærekraftig næringsgrunnlag.

Kan vi løfte opp spørsmålet om hva som forstås med «bygdas samlede ressurser og hvordan kan de utnyttes», og finne noen konkrete eksempler? Jeg tror at først da kan vi bestemme om det er ressurser vi kan samarbeide om, gjødsle og drive frem til ny næring i bygda.

På dette bygdekvinnelagsmøte har en valgt å invitere «bygdemenn» også. Dette er et spørsmål som angår oss alle, både kvinner og menn. Biblioteket stiller med lokalt stoff og relevant litteratur om temaet, og vil også presentere noe skjønnlitterært rundt emnet. Derfor Bygdekvinner og Bygdemenn, opp av godstolen, vi håper å se dere til god og nyttig dialog, bevisstgjøring av et viktig tema, og ikke minst til en hyggelig litteraturkveld md litt mat og drikke.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken