Årets Markens Grøde var et av årets store høydepunkter, og kan stadfestes som en suksess. Imidlertid stusset jeg litt som fagmann over noe av informasjonen vedrørende klima. Mange av foredragene var utmerket, med gode råd for et moderne fremtidsrettet landbruk. For apropos landbruket og klima, er det forhold som bør klargjøres bedre.

Man må skille mellom ‘’den lille og den store karbonsirkelen’’, og landbruket tilhører definitivt den lille.

På samme måte som om man feller et tre og hogger opp ved, og brenner den for å holde varmen om vinteren. Denne praksis tilhører den lille karbonsirkelen, og er på ingen måte miljøskadelig. Karbonet som er i naturlig sirkulasjon er ikke problemet, og landbruket tilhører definitivt den lille karbonsirkelen. Den store karbonsirkelen er karbonet som er lagret i jordskorpa gjennom millioner og milliarder av år i bergartene som olje/kull/gass. Når dette frigjøres, øker mengden karbon i atmosfæren, og drivhuseffekten øker. Men det er et forbehold: Et stort dyrehold og den store risproduksjonen i verden tilfører luften metan, som også bidrar til drivhuseffekten og øker temperaturen på jorden. En må slå fast at det er bruk av olje/kull/gass som har skapt klimakrisen, med et betydelig bidrag fra avskogingen i verden som startet allerede i Romertiden – men det er først fra år 1750, og avskogingene i Europa, at dette slår målbart ut. Dyrker man korn og grønnsaker er man definitivt ikke et miljøproblem mht. klima. Man håndterer da karbon innenfor den lille karbonsirkelen på samme måte som det å produsere fyringsved for vinteren. Men et poeng er det å beholde så mye karbon som mulig i både matjord og skogsjord, da dette er en god grunnkapital for videre produksjon i form av humus og god jordstruktur. Imidlertid må vi ta vare på et verdifullt yngre karbonlager så godt som mulig, som har betydning globalt, nemlig myrene. De må få ligge urørt, da de er aktive karbonfangere i dag og morgen, med en betydelig effekt.