Gå til sidens hovedinnhold

Hva er personlighet? Beskriver du deg selv som introvert eller ekstrovert? Hva vil det si?

Artikkelen er over 1 år gammel

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

I podcasten «Sånn er du» tester Harald Eia og Nils Brenna flere kjente personligheter. Hva er personlighet? Beskriver du deg selv som introvert eller ekstrovert? Hva vil det si? Personligheten er en kombinasjon av hvordan du oppfatter deg selv og hvordan andre oppfatter deg.

Hvor er personligheten?

Jernbanearbeideren Phineas Gages er et klassisk case fra psykologien og hjerneforskningen. Da han fikk en jernstang gjennom hodet i en arbeidsulykke, så det ut til at han var leget et halvt år etter. Det viste seg dog at personligheten hans var fullstendig endret. Den fremste delen av pannelappen, foran i hjernen, var blitt ødelagt i ulykken. Dette medførte at han ikke klarte å styre temperamentet sitt, ikke lenger holdt avtaler eller jobber. Han endte opp ensom og forlatt.

Dirigenten bak pannen

Den prefrontale hjernebarken er som en dirigent som styrer hjernen, en sentral som samler informasjonen om ditt «jeg» til et helhetsbilde. Den mottar nervesignaler fra andre hjerneområder, og kobler hukommelse, intellekt og følelser. Dette skaper sammen grunnlaget for personlighet og samvittighet sammen med andre funksjoner som skiller oss mennesker fra dyr.

Arv og miljø

Man kan si at personligheten er en kompleks blanding mellom arv og miljø. Alle som har søsken eller barn, vil kunne se i praksis at personlighet ikke kun skapes av miljøet. Vi blir født med temperament, fysiske forutsetninger og intellektuelle evner, som blir formet i miljøet, i og utenfor familien.

Medfødte karakteristikker vil påvirkes av hvordan barnet blir møtt og hvordan barnet selv møter verden og hva det oppsøker. Det kan skje ting i familien, som skilsmisse, og det ene barnet har en lærer som støtter i prosessen, noe det andre barnet ikke har. Vi ser at «ikke-delt» miljø, det vil si utenfor familie, utgjør størst forskjell mellom søsken. Genene sier noe om hvordan miljøet vil kunne reagere på deg. Videre påvirker miljøet. Dette fører til at man blir en komplisert blanding av hva man er født med og hva man har opplevd.

Rollemodeller

Oppdragelse og hvordan rollemodeller oppfører seg bidrar til endringer i barnets hjerne. Barnet ser og lærer. Det er dessverre slik at barn som vokser opp med vold, har større sannsynlighet for selv å bli voldelige. På samme måte som at barn som vokser opp mer empati og forståelse, har større sannsynlighet for å bli empatiske.

LES OGSÅ: Å møte vanskelige følelser hos barn

Trekkene

For å beskrive variasjonen i menneskets personlighet, benyttes personlighetstester. Den mest kjente, Big Five, deler personligheten inn i fem overordnede trekk, med seks underfasetter hver. Trekkene fordeler seg gradvis over en dimensjon. Det vil si at alle har mye eller lite av hvert trekk.

De fem store

1. Nevrotisisme

Fasetter: Angst, fiendtlighet, depresjon, selvbevissthet, impulsivitet, sårbarhet for stress

2. Ekstroversjon

Fasetter: Varme, sosiabilitet, selvmarkering, aktivitet, spenningssøkende, positive følelser

3. Åpenhet for erfaring

Fasetter: Fantasi, estetikk, følelser, handlinger, ideer, verdier

4. Medmenneskelighet

Fasetter: Tillit, rettframhet, altruisme, føyelighet, beskjedenhet, følsomhet

5. Planmessighet

Fasetter: Kompetanse, orden, plikttroskap, prestasjonsstreben, selvdisiplin, betenksomhet

For å trekke fram et eksempel vil ekstroversjon beskrive grad av sosiabilitet eller sosial orientering. Dette trekket måler grad av hvorvidt man får energi av og oppsøker sosiale sammenhenger, samt grad av sosial dominans og raskt tempo. Samtidig måler det grad av positive følelser og varme i relasjoner. Dette kan vise seg som mange nære relasjoner, og at man fort kommer inn på dypere tema. Mange ekstroverte vil kunne si at de får energi av å være med mange, jo fler jo bedre. Mens introverte på den andre siden blir heller tappet for energi i store folkemengder.

LES OGSÅ: Med livet på vent

I tillegg viser trekket grad av spenningssøking, som vil si i hvilken utstrekning en oppsøker spenning og stimulering, liker støyende og fargerike omgivelser. Likevel er det sånn at de fleste likevel er noe vi kan kalle «ambivert», og befinner seg midt mellom disse polene.

Trekk er relativt stabile over tid, spesielt i voksen alder, og delvis over ulike situasjoner. Det vil si at etter 25 års alder er personligheten overraskende stabil. Endring er ikke umulig, men det krever arbeid. Det er ikke slik at personlighet blir rangert som bra eller dårlig. Vi trenger variasjon.

Referanser:

Boken: Personality Psychology. Domains of Knowledge about Human Nature av Larsen, Buss, & Wismeijer (2013)

Boken: Hjernen er stjernen av Kaja Nordengen.

Podcast: Sånn er du av Harald Eia og Nils Brenna

Kommentarer til denne saken