Bra, men ikke helmax

Helt greit: Selv om Tom Hardy ikke gjør sin største rolle som Mad Max, reddes filmen av et vanvittig energinivå fra start til slutt. Alle foto: SF Norge AS

Helt greit: Selv om Tom Hardy ikke gjør sin største rolle som Mad Max, reddes filmen av et vanvittig energinivå fra start til slutt. Alle foto: SF Norge AS

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Regissør George Miller bringer tilbake Mad Max-serien i en høyoktan moderne oppfølger, som er overraskende bra i 3D.

DEL

Det kan sies med en gang: Er du glad i heseblesende action fra start til slutt, kan jeg vanskelig se at «Mad Max – Fury Road» skal kunne skuffe deg.
Sjelden i nyere tid har undertegnede sittet gjennom en film som i så stor grad kun baserer seg på å overvelde publikum med ekstreme kampscener og imponerende eksplosjoner. På mange måter gjøres dette på en så imponerende og intensiv måte at man glemmer bort feil og mangler i filmen. Men den dystre postapokalyptiske eventyrfilmen triller ikke noe sekser på terningen av den grunn.
"Er du glad i heseblesende action fra start til slutt, kan jeg vanskelig se at «Mad Max – Fury Road» skal kunne skuffe deg

Ikke i fokus

Kort fortalt: Mad Max, spilt av Tom Hardy, blir med i et ellevilt kappløp når han stikker av fra sin turbulente fortid i en «war-rig» med en gruppe ledet av Furiosa, spilt av Charlize Theron. Gjengen rømmer fra Citadel og eneherskeren Immortal Joe, som er på utkikk etter en verdifull last som Max og Furiosa har om bord i bilen sin. Gjennom to fartsfylte timer blir våre helter jaget gjennom ørkenlandskap av krigsherren og hans rebeller i en all-out krig på hjul.
Det virker det noe merkelig å sette to så strålende skuespillere som Hardy og Theron i hovedrollene i en film som så å si ikke har fokuset rettet mot skuespillet i det hele tatt. Stjerneaspektet er der, men ferdighetene skuespillerstorhetene innehar, kommer dårlig fram på det store lerretet denne gangen. Dette gjelder spesielt Tom Hardy i hovedrollen, som ikke kan måle seg med Mel Gibson, som hadde den samme rollen for flere tiår siden.

Savner en historie

Rent bortsett fra en kort sekvens i filmens begynnelse, der Max prøver å forklare hvem han er og hva som har ført han der han er i dag, gis det veldig lite bakgrunnsinfo før filmen er i full gang med sine første store actionsekvenser. Og noe stopp for noen få enkle forklaringer gis det ikke i denne filmen, som gir bånn gass fra start til slutt.
Jeg er allikevel sikker på at den yngre delen av publikum som ikke vokste opp med de originale Mad Max-filmene på 80-tallet, skal kunne få glede av denne filmen – dersom detaljer ikke går foran eksplosjoner og bilkrig.

Nytt og friskt

Når den harde kritikken er unnagjort, kan man ikke si annet enn at den nyeste filmen i Mad Max-serien gjør noe få filmer for tiden gjør – den bringer noe nytt. Og det mener jeg fullt og helt, selv om konseptet er godt over 30 år gammelt.
Den dystre postapokalyptiske verdenen og de svært så intense rebellene i den intense jakten på Max og Furoria gjøres på et vis som gjør at publikum blir sittende med en småekkel følelse gjennom hele filmen. Samtidig er man limt til skjermen konstant, og det er få ting som trekker øynene vekk fra lerretet gjennom filmens handling.
Til sjuende og sist er det faktisk 3D-effektene som tar denne oppfølgeren til et nytt nivå, og undertegnede mener 3D underbygger de utrolige spesialeffektene og energien som i bunn og grunn gjør denne filmen til noe helt spesielt.
Selv om bakhistorien og skuespill kunne være inkorporert noe bedre i filmen, leverer «Mad Max – Fury Road» en energifylt filmopplevelse fra start til slutt som du absolutt bør få med deg.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken