(Telemarksavisa)

(Nettavisen) «Vi regner med at epidemien snart begynner for alvor. Vi forventer at helsekonsekvensene blir store, men vi er fortsatt usikre på hvor store», skriver Folkehelseinstituttet i sin seneste risikovurdering av covid-19-epidemien.

Skolene, barnehagene og mange arbeidsplasser er stengt. Tusenvis av nordmenn sitter i karantene. Myndighetene oppfordrer til hjemmekontor. Regjeringen legger milliarder på bordet for å redde jobbene og bedriftene.

Hundrevis av nordmenn er bekreftet smittet av viruset. Så langt er én person død.

Når blir alt som normalt igjen? Hvor lenge må vi leve med kaoset?

Færre har benyttet seg av kollektivtransporten i Oslo på grunn av utbruddet av koronaviruset i hovedstaden.

Færre har benyttet seg av kollektivtransporten i Oslo på grunn av utbruddet av koronaviruset i hovedstaden. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

Mener epidemibølgen blir lengre enn den kunne vært

Ifølge Folkehelseinstituttets rapport, er vi nå inne i en fase med klynger av smitte i Norge som hverken kan spores til utlandet eller andre kjente smittekilder i Norge. Dette vil vare i noen dager eller få uker før hovedbølgen treffer oss for alvor i noen deler av landet.

Så går det fra vondt til verre: «Deretter vil epidemien treffe hele landet og i løpet av mange uker nå en topp, og så gå tilbake, kanskje utpå høsten eller vinteren en gang. Da vil en stor andel av befolkningen ha gjennomgått sykdommen», skriver utbruddsgruppen i FHI-rapporten.

Svenn-Erik Mamelund er forsker og pandemiekspert ved OsloMet. Han tror situasjonen slik den er nå vil pågå i flere uker, og kanskje to måneder. Epidemien kan roe seg i sommer, men det kan godt hende vi får en ny bølge til høsten, ifølge forskeren.

Han mener det trolig vil gå lenger tid med dagens situasjon enn om epidemien ikke hadde møtt motstand fra tiltakene myndighetene setter inn.

– Hele poenget med de strenge tiltakene er å forsinke utbruddet, dempe toppen og spre tilfellene utover tid for å redusere presset på helsevesenet og kjøpte tid til å utvikle vaksine og antivirale legemidler, sier Mamelund til Nettavisen.

– Ingen kan være sikre på lengde, sier pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet.

– Ingen kan være sikre på lengde, sier pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet. Foto: Sonja Balci / OsloMet

Han understreker imidlertid at det ikke kan la seg gjøre å la epidemien gå sin gang uten mottiltak.

– Da hadde vi fått mange syke og døde. Men tiltakene og frykten har også sosiale og økonomiske konsekvenser. Ikke lett det her, sier Mamelund, og fortsetter:

– Du kan godt si at ingen kan være sikre på lengde. Dette er et sosialt eksperiment som ikke er utprøvd noen gang i historien, og mine gjetninger om to til tre uker eller to til tre måneder er fra historiske data. Data om lengde på utbrudd i Kina er heller ikke overførbare til Norge og vestlige land, ettersom man neppe går like strengt til verks her.

– Det er jo håp

Professor og tidligere smittevernoverlege ved Ullevål sykehus Bjørg Marit Andersen sammenlikner koronaviruset med spredningen av Sars. Sars-cov-2 er viruset som forårsaker utbruddet av sykdommen covid-19, og er i slekt med viruset som var årsaken til utbruddet av SARS-epidemien i Kina i 2002-2003. Men det er ikke det samme viruset.

– Virusspredningen av Sars varte fra januar 2003 til juli samme år, og spredningen gikk skarpt nedover fra juni. Smitteverntiltakene i Kina var gode etter at de innså at det var nødvendig med full isolasjon på grunn av luftsmitte, og at man ikke bare kunne sette inn tiltak for å hindre dråpesmitte, sier Andersen.

Bjørg Marit Andersen, professor og tidligere smittevernoverlege ved Ullevål sykehus, mener tiltakene fra myndighetene ikke er nok til å begrense smitten.

Bjørg Marit Andersen, professor og tidligere smittevernoverlege ved Ullevål sykehus, mener tiltakene fra myndighetene ikke er nok til å begrense smitten. Foto: Tor Richardsen (NTB scanpix)

Den tidligere smittevernoverlegen viser til at Kinas smittetall allerede går nedover, selv om det ikke er mange måneder siden utbruddet i Wuhan.

– Det er jo håp. Men så lenge vi ikke tar i bruk de beste tiltakene, så er det slik at dette kan bli selvoppfyllende, sier Andersen, som mener norske myndigheter ikke gjør nok for å hindre luftsmitte med nåværende tiltak:

– Jeg har sagt det før, men det ser ikke ut til at de bryr seg. Etter at Kina erkjente at de måtte sende inn luftsmitte-tiltak, har færre og færre blitt smittet.

– Tror du de økonomiske og sosiale kostnadene ved full isolasjon er for store?

– Ja, men å stoppe virusspredningen så snart som mulig vil også være bra for økonomien. Jeg mener vi har satt i gang for dårlige og for sene tiltak, sier Andersen.

Planlegger for 733.000 syke

Folkehelseinstituttet har så langt bedt helsetjenesten planlegge for at 14 prosent av befolkningen, 733.000 nordmenn, vil bli syke. Videre planlegges det for at 22.000 trenger sykehusbehandling og at 5.500 av disse trenger intensivbehandling.

I dag finnes det over 12.000 kjente tilfeller i verden og 4.500 dødsfall i verden.

I den ferske rapporten legger Folkehelseinstituttet til grunn at epidemiens spredning i Norge kan deles inn i flere faser med noe utydelig tidsperspektiv.

Import og liten smitte (Fase 1 - fram til midten av mars)

Koronaviruset smitter i ett eller to ledd fra dem som kommer til Norge fra utlandet. Først og fremst gjelder dette nordmenn som har vært på ferie i Alpene, men også fra land med stor norsk reisevirksomhet, som Italia - og etter hvert Frankrike, Spania og kanskje også Thailand.

Vi begynner å smitte hverandre mer (Fase 2 - mars og april)

Det kommer stadig flere importtilfeller, men personer som blir syke er først og fremst smittet i Norge. I noen områder vil det komme smitteklynger der personer blir smittet over tre ledd. Viruset spres ikke ukontrollert, men mot slutten av fasen vil det dukke opp alvorlige tilfeller som har helt ukjent smittekilde.

Helsetjenestene kommer under press (Fase 3 - mars og april)

Lokale utbrudd går over i hverandre, og det blir vanskelig å knytte nye tilfeller til kjente tilfeller. Epidemien øker og helsetjenesten opplever opplever økende press. FHI gjetter at fasen begynner i vår eller tidlig sommer.

Full epidemi (Fase 4 - mai til oktober)

Epidemien er i full gang, og FHI gjetter at denne fasen varer gjennom sommeren. Etter hvert når spredningen en topp, og det vil etter hvert snu. Helsetjenesten risikerer overbelastning.

Epidemien på retur (Fase 5 - august til desember)

Det blir færre tilfeller, og situasjonen blir lettere å håndtere for helsetjenesten. Dette er fasen som FHI gjetter at kommer til høsten.