– Å kjøre på en rådyrkilling under slåtten er trist

Mot helgen er det meldt varmere i været. Hvilket også betyr at slåttonna står for døren.

At det det under den skjer uhell som koster små dyreliv er neppe til å unngå. Men det er mulig, med relativt enkle og billige metoder, å minske faren for at så skjer.

Vanskelig å oppdage

Rådyrgeita plasserer ofte sine avkom i enga mens hun selv beiter. I gresset ligger killingene dørgende rolig på bakken og trykker. Hjertefrekvensen er senket for ikke å utskille lukt. Dette er en god strategi mot nevnte Mikkel og andre naturlige predatorer, men en dårlig en mot traktorer og slåmaskiner. For killingene ligger rolig også når bråkete maskiner nærmer seg. Og for at bonden skal oppdage killingene til fots må han tråkke på dem.

• Les også: Ikke gjør dette!
• Les også: – Det er tortur av verste slag

– Å kjøre på en rådyrkilling under slåtten er trist med tanke på dyrevelferden. Det er heller ingen hyggelige opplevelse for bonden. I tillegg kan det bety ødelagt fôr. Gress blandet med rådyrlevninger er en dårlig kombinasjon for sau og storfe. Får de i seg noe sånt kan de bli skikkelige dårlige, forteller lokal bondelagsleder Ole-Kristian Bergerud.

Samarbeid

Varteig-bonden er selv gressprodusent. Og han er jeger. Nå oppfordrer han sine medlemmer i bondelaget til å ta noen enkle forholdsregler før slåtten. Gjerne i sammen med rådyrjegere dersom de leier ut jaktterrenget sitt. Samme oppfordring er gitt fra Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF) sentralt.

• Les også: Nå er det båndtvang

– Jegerne er som regel godt kjent i sitt jaktområde, og om de observerer drektige hunndyr som beiter regelmessig på engmark om våren, er det grunn til å tro at de legger igjen killinger i enga. Ved å gjennomføre tiltak som uroer geita før kveldsbeite dagen før slåtten, er det muligheter for at hun trekker ungene ut til nærliggende skog. Gjennom natta kan det settes ut enkle skremsler som beveger seg i vinden, som lager litt lyd og som lukter mennesker. Plastposer, klesplagg, papirsekker og mye annet kan brukes. Dette tar litt tid, men koster lite. Og for travle bønder kan det altså være en god idé å involvere jegere. Men skremslene må fjernes etter slåtten. Hvis ikke venner rådyra seg til at de finnes, avslutter Bergerud.