Da barnehagen ble stengt pga. koronatiltak var det mange som ble minnet på hvor viktig den er for å holde samfunnets hjul i gang. Kanskje barnepass-rollen var tydeligst for foreldre som skulle på jobb. Men barnehagen er så uendelig mye mer enn det, og det var mange små som ga uttrykk for å savne både venner og voksne fra barnehagen, og gjensynsgleden var stor da de endelig kunne treffes igjen. Barnehagen har en viktig rolle i å skape et trygt og omsorgsfullt miljø for barn med vekt på lek, læring, omsorg og dannelse.

Foreldre kan skrive under på at barnas trivsel har en stor egenverdi, ut over hvordan barnehagehverdagen påvirker barnas fungering som voksne, men vi er så heldig å ha en vinn-vinn-situasjon her: Det som skaper gode dager for de små, gir også det beste grunnlaget for at barna blir friske og velfungerende videre i livet. Dermed blir det å investere i gode barnehager også lønnsomt for samfunnet.

Gode barnehager virker forebyggende på psykiske helseproblemer. Den norske mor- og barn-undersøkelsen (MoBa) viser at barn fra lavinntektsfamilier er mest sårbare for å utvikle symptomer på depresjon og angst, og at når økonomien i lavinntektsfamiliene butter, øker symptomene hos barna. Men ikke hvis de går i barnehage! Norske barnehager beskytter barn fra lavinntektsfamilier mot konsekvenser av familiens økonomi. Gode barnehager virker også psykisk helsefremmende på lang sikt. De styrker barnas kognitive utvikling, deres språkutvikling og deres (kommende) lese- og matteferdigheter. Slik motvirkes utenforskap, som er en av de viktigste risikofaktorene for utvikling av psykiske helseproblemer blant barn og unge. Barn som har gått i barnehage i Norge, tar i større grad høyere utdanning som voksne, de er oftere sysselsatt og mottar færre sosiale tjenester fra NAV. Gjennomgående ser de positive effektene av barnehage ut til å være størst for barn fra ressursfattige hjem.

En avgjørende faktor er kvaliteten på barnehagen. Internasjonalt har man vektlagt faktorer som antall barn pr voksen, gruppestørrelse, arealer, personalets utdanning og pedagogiske programmer. Kunnskapsdepartementet og Folkehelseinstituttet har avdekket at vel så viktig for barns psykiske helse er hvilke prosesser de opplever i barnehagen, særlig samhandlingen voksen–barn. Sentralt her er hvor godt personalet fanger opp og reagerer på barnets signaler, og tilpasser seg den enkeltes behov. God relasjon gir mindre tilbaketrekning/tristhet og aggresjon, og bedre språklig fungering. Det har blitt diskutert om tidlig oppstart (fra 1 år) eller fulle dager i barnehagen kan være skadelig for barns utvikling. Studier på dette konkluderer med at man trygt kan sende barna i barnehage i Norge. Har barnet spesielle behov kan det være nødvendig med tilpasninger som bl.a. senere oppstart, eller færre timer. Det viktigste er at barnet har gode omsorgspersoner i barnehagen som ser og møter barnets behov.

I forskriften om miljørettet helsevern fremheves det at barnehagen skal sikre trivsel og gode psykososiale forhold for barna. Psykososial helse forbindes med opplevelser av trygghet, mestring, nærhet og livsglede. Helse dreier seg ikke bare om fravær av negative faktorer som for eksempel sykdom, mobbing og skade, men like mye om tilstedeværelse av positive faktorer som trivsel, overskudd, mestring, og sosial støtte.

Viktige sjekkpunkter:

· Har alle barn faste kontaktpersoner i barnehagen, som de har nær og god kontakt med?

· Er barna med på å utforme/påvirke sin barnehagehverdag – slik at deres synspunkter og opplevelser, uttrykt gjennom ord, handling og atferd, blir tatt hensyn til? · Legger personalet til rette for at barna gjennom lek får anledning til å oppleve selvstendighet og mestring, og øve opp sosial kompetanse (samspill, konfliktløsning og inkludering)?

· Har barnehagen rutiner/planer for forebygging av mobbing og vold?

· Har barnehagen rutiner/planer som sikrer at barnehagen får viktig informasjon angående trivsel og psykososiale forhold fra foreldre og barn?

· Benyttes foreldremøter etc for å formidle/utveksle kunnskap om faktorer som fremmer trivsel og psykososiale forhold?

· Har barnehagen rutiner for håndtering av alvorlige uforutsette hendelser som avdekking av seksuelt misbruk, barns død, etc.?

· Er det etablert et fagnettverk (fra ulike instanser) med faste møtepunkter tilknyttet barnehagen?

Kilder og anbefalinger:

https://psykologisk.no/2016/06/sats-bredt-pa-psykisk-helse-i-barnehage-og-skole/

https://www.udir.no/globalassets/upload/barnehage/regelverk/veiledere/veileder-om-helse-miljo-og-trivsel-i-barnehagen.pdf