KOMMUNEPSYKOLOGENS RÅD Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er lett å tenke at det som skjer før vi er 3 år ikke har så mye å si for hvordan vi blir som voksne. Vi husker jo veldig lite fra de første leveårene våre, og når vi er sammen med småbarn som knapt snakker, kan vi forledes til å tro at det ikke er så viktig hva vi gjør sammen, eller om vi snakker med dem. Men sannheten er at de første leveårene er helt avgjørende for hjernens utvikling, og dermed for både tanker, følelser, atferd og kroppslig utvikling.
Avansert nettverk
Når barnet blir født er de fleste hjernecellene allerede dannet, det vil si over 100 milliarder nevroner. Hver av disse nevronene kan danne opp til 100 000 forbindelser til andre nevroner, men det er bare cirka 15 prosent som er ferdig koblet opp ved fødsel. I en alder av tre år har hjernen nådd nesten 90 prosent av sin voksne størrelse.
Læring
Hjerneutvikling, eller læring, er prosessen med å opprette, styrke, og forkaste forbindelser mellom nevronene ut fra erfaringer. Disse forbindelsene kalles synapser. Synapser organiserer hjernen ved å danne nervebaner som kobler sammen de ulike funksjonsområdene i hjernen. De synapsene som er til stede ved fødselen, er hovedsakelig knyttet til kroppslige funksjoner som hjertefrekvens, pusting, spising og soving.
Hjernens vekstspurt
Utviklingen av synapser skjer i et vanvittig tempo fra siste tredjedel av svangerskapet, fram til barnet er 2–3 år. På det meste kan hjernebarken til en sunn pjokk danne 2 millioner synapser per sekund, med et imponerende gjennomsnitt på 250 000 nye koblinger i hjernen pr. time i tre år! Innen barnet er tre år, har hjernen flere synapser enn det noen gang vil ta i bruk (rigget til all verdens erfaringer), og synapse-reduksjon er derfor en normal del av den videre utviklingen.
Bruksavhengig
Hjernen sender signaler gjennom nervebaner, og de banene som blir mye brukt får stadig sterkere forbindelser, mens de banene som ikke blir brukt blir svakere. Vi sier at hjernen er bruksavhengig. Det kan sammenlignes med stier i skogen. Om man går den samme ruten om og om igjen, blir den stadig tydeligere og til slutt en etablert sti, mens der man aldri går, forsvinner stien. Dersom nervebaner forsvinner, kan funksjonene de skulle ivareta bli redusert. For eksempel er spedbarn genetisk forberedt på å danne sterk tilknytning til sine nærmeste omsorgspersoner. Men hvis omsorgspersonene er neglisjerende eller truende så tilknytningssystemet forstyrres, kan barnets evne til å danne sunne relasjoner senere i livet bli svekket.
God utvikling
Hva skal til for å gi god utvikling av barnehjernen? Avansert forskning på feltet peker på enkle svar: I tillegg til nok søvn og riktig ernæring, trengs det mange repetisjoner av enkle og hverdagslige aktiviteter, i relasjoner preget av vennlighet og tilstedeværelse. Det er vi voksne som må være de trygge lederne som setter disse rammene. For mange omsorgsgivere faller dette naturlig, men for andre kan det være krevende å få til.
Foreldrekurs
Familiesenteret i Rakkestad tilbyr Foreldrekurset Trygghetssirkelen (COS-P), som et hjelpemiddel for å bli bevisst barns behov og hvordan man kan møte dem. Jeg anbefaler alle omsorgsgivere å gå kurset, og skulle gjerne deltatt selv da jeg var nybakt mamma. Dersom man har ekstra utfordringer eller dårlige erfaringer i egen barndom kan det være nødvendig med mer oppfølging, og det kan også tilbys på senteret. Husk at det å be om hjelp ikke er et tegn på svakhet, men på at man tar ansvar og ønsker å tilby barnet sitt god omsorg og en best mulig start på livet.
Kilder:
Magne Raundalen og Willy-Tore Mørck, foredrag på barnevernskonferansen 12.03.19
Ragnhild Schei er psykolog i Rakkestad kommune.
Hun vil i løpet av året bidra med artikler om livsmestring som publiseres i Rakkestad Avis.
Denne gangen er temaet Den formbare barnehjernen