– Det har vært en veldig god sommersesong for biene med riktig fuktighet og god middeltemperatur, konstaterer leder i Rakkestad Birøkterlag, Bjørn Gunnar Snopestad.

Ut i lyngen

Snopestad er godt i gang med å slynge honning når vi møter ham på sitt idylliske hjemsted i Strykerveien rett ved Skjeklesjøen i Degernes. Å slynge er den mest tidkrevende prosessen for en birøkter og flere kilo honning finner veien til krukkene i disse dager. Plantene er ferdig avblomstret og bikubene flyttes for å settes i arbeid i lyngen.

Lyngtrekk er en årlig begivenhet for millioner av bier og noen hundre birøktere. I fire uker jobber «arbeidsfolkene» i kubene nesten døgnet rundt, mens birøkterne tar en velfortjent ferie.

– Jeg flyttet bikubene til Degernesfjella for å trekke i røsslyngen i går. Lyngtrekk utgjør halvparten av den norske honningen, men det spørs om vi er like heldige med lynghonningen som med sommerhonningen i år. Det er veldig tørt i lyngen og lite blomstring, sier han.

Plantene som trekker biene vil variere fra sted til sted. På forsommeren er de viktigste «honningplantene» løvetann, frukttrær, blåbær og spesielt bringebær. I august er det røsslyngen.

Snopestad geleider oss ut til et skogholt rett i nærheten for å hilse på noen av sine bevingede venner. Det tar ikke lang tid før vi får en, bokstavelig talt, stikkende følelse av anger over at vi takket nei til birøkterens forslag om en heldekkende bidress. Oppholdet hos lyngbiene blir derfor kort.

– De er nok fortsatt litt sinte for at jeg flyttet dem hit i går. Biene blir forvirret av å våkne opp et helt annet sted enn der de la seg for å sove og da blir de aggressive før de finner roen igjen, sier han.

Om ikke lenge vil biene klare å orientere seg rundt på sitt nye hjemsted og oppdage lyngen og blomstene i skogholtet.

– Da begynner de å jobbe igjen, understreker han.

(saken fortsetter under bildet)

 

Dronningjakten

Tilbake i garasjen går slyngen i full fart. De siste kassene med rammer av honning skal slynges før årets sommerhonning er klar. Å slynge honning er kanskje den største delen av jobben til en birøkter, men langt fra den viktigste. Det er å finne den perfekte dronningbien.

– Å lykkes som birøkter handler i stor grad om å finne riktige dronninger. Vi jobber mye med å få vekk de mest aggressive «bifolkene», forteller birøkteren.

Biene i en kube kalles bifolket og består av tre grupper. Dronningen sørger for eggproduksjonen og kan legge inntil 3000 egg i døgnet i sommersesongen. Arbeidsbiene er hennes hoff og dronene er hannbier som befrukter dronningene før de blir sparket på dør.

– Det er opptil 60.000 arbeidsbier i en kube og noen hundre droner. Har vi en kube med aggressive bier, bytter vi ut dronningen og fremskaffer en bedre. Dette gjør vi ved å ta én dager gamle larver ut av de beste bikubene for så å ta vare på dronningen som vokser fram. Det er bra med unge dronninger, så dette er noe vi uansett gjør etter et par år med samme besetning, forteller han.

(saken fortsetter under bildet)

 

Morsom bijobb

Til daglig jobber Bjørn Gunnar Snopestad i Tollvesenet og han anser birøktingen som en hobby. En morsom bijobb som har gått i generasjoner med Langsbakken, som er Bjørn Gunnar sin morsside.

– Det var min bestefar som startet opp som birøkter og jeg har vært med han fra jeg var helt liten. Så fortsatte onkelen og tanten min før jeg overtok med god hjelp av min bror. Det har nok vært med en Langsbakken med i den lokale birøkterforeningen siden oppstarten for hundre år siden, sier han og henter en krukke med nytraktet Snopestadhonning. Det søte innholdet er like søtt dekorert med en etikette skapt av den lokale kunstneren Kari Sandstø Kjøll.

– Det er morsomt å gjøre det litt ordentlig. Vi er jo stolt av honningen vår, smiler Snopestad, som har vært birøkter i over 20 år.

(saken fortsetter under bildet)

 

Blitt mer trendy

Hvert år produserer Snopestads flittige arbeidere fordelt over 20 bikuber mellom 20 og 30 kilo honning, som selges til privatpersoner og Honningcentralen.

– I tillegg pollinerer jeg noen åkre i Degernes, forteller han.

Pollinering er bienes viktigste oppgave. Honning er bare et biprodukt som vi andre kan nyte godt av. Pollinering er livsviktig for oss mennesker og uten den vil det ikke bli produsert nok mat. Insekter er derfor svært viktige for matproduksjonen i verden og god pollinering er med på å øke avlingene. Når Norges Birøkterlag da går ut med en pressemelding med varsku om bienes død er det på sin plass å bli bekymret.

– Dette er et problem andre steder i verden og ikke så stort i Norge heldigvis. Her er det heller snakk om birøkternes død, sier Snopestad.

Antall norske bikuber er nesten halvert siden 1980-tallet. Heldigvis har interessen for birøkting økt de siste årene.

– Det har blitt en trend at man skal vende mer tilbake til naturen og det har ført til en økning av birøktere både i Rakkestad og i landet generelt. Selv om dette i utgangspunktet er mest hobbyrøktere som produserer honning for småsalg, er det en god trend med tanke på bienes framtid, sier han.

 

Biefakta

Bier er en gruppe med familier av mer eller mindre hårete broddvepser som lever av blomsterstøv (pollen) og nektar. De har stor betydning som pollinere.

Biene oppsto en gang for 110–130 millioner år siden (sen Kritt), samtidig med at blomsterplantene gjorde sitt inntog på jorda.[1] De tilhører insektordenen veps og er nær beslektet med stikkevepser og maur.

Mer enn 12 000 år gamle hulemalerier viser at mennesker har brukt honning og holdt bier i uminnelige tider. I Norge startet man med birøkt på slutten av 1700-tallet.

Kilde Wikipedia