"Historien bak bygdas bank er ikke lite kuriøs"

Rakkestad Sparebank

Rakkestad Sparebank Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Historien bak bygdas bank er ikke lite kuriøs, da den ble opprettet allerede i 1811 som et resultat av sogneprest Thorkild Aschehougs iherdige arbeid, og i tillegg en meget sjenerøs pengegave fra oberst Jens Bierch på setegården Herrefosser i Østbygda på hele tusen riksdaler. Det var sogneprestens opplevelse av sult og nød under Napoleonskrigene som var bakgrunnen for opprettelsen av denne banken, i form av et kornmagasin på prestegårdens grunn. En husmann ble ansatt for å holde orden på banken ved innskudd og uttak av bygg og havre med en årslønn på 10 riksdaler. Napoleonskrigene førte til en blokade av nødvendige tilførsler av matkorn fra Danmark med påfølgende hungersnød og død i Norge – en ordning innenfor den rådende merkantilismen i det opplyste eneveldets tid som fikk katastrofale følger for Norge – i den tiden krigen varte. Det var altså gode grunner til å forberede seg på en ny dyrtid med matmangel, og bygdas egen bank ble opprettet allerede fem år før Norges Bank!

Bygdas bank fikk en grunnflate på 15 ganger 18 meter i tre etasjer og ble tekket med teglsten, og ble ruvende bygning. Et lysende og godt synlig bevis på fremsynthet der den sto ikke langt fra kirken – der kapellet står i dag. Tiltaket ble særdeles vellykket, da det ga overskudd, og bidro til bygging av skolehus og kommunelokale for det opprettede kommunale selvstyre om lag tretti år senere. I mars 1844 ble så Rakkestad Præstegjelds Sparebank stiftet som et eget kommunalt foretak, og kornbanken ble avviklet ved at 400 tønner havre ble solgt og midlene satt inn i den nye banken. Åpningstiden var en mandag i måneden, og banken var lokalisert på prestegården inntil den i 1860 ble flyttet til det nye kommunelokalet på Bodal.

Banken var hele tiden i fremgang og i 1913 sto dagens praktfulle bankbygg ferdig i J.C. Liensgate 5, tegnet av den danske arkitekten Carl Stanley i nordisk nybarokk stil med Eidsvollbygningen som et naturlig forbilde. En storhetstid var innledet. Banken var til uvurderlig nytte for bygda – ved å forvalte det økonomiske overskudd – som ble skapt av all produksjon og arbeid – på en svært klok og god måte. Særlig kan det fremheves banksjef Ambjørn Biering-Liens dyktige ledelse fram til 1973.

Imidlertid, i 1987 kom det fatale vedtaket om sammenslutning med Sparebanken Fredrikstad, og senere fulgte sammenslutninger til Sparebanken BORG, Østfold, NOR og så videre, mens de andre lokalbankene i våre mindre nabokommuner klokelig beholdt sine lokale banker, som i dag driver godt. Man bega seg her ut på en eventyrpolitikk som til slutt endte med en sammenslåing til DNB, og det varte ikke lenge før banken i Rakkestad ble nedlagt, og man kan jo se det symbolske i at også minibanken en dag ble fjernet og åpningen i veggen murt igjen helt til slutt. Hvor var bygdas egen bank blitt av, og hvor var kapitalen blitt av – bygget opp gjennom generasjoner helt fra året 1811? Tapt for alltid. I ettertid har det kommet fram at bankstyret eller forstanderskapet ble bevisst feilinformert om bankens økonomiske situasjon forut for de første sammenslåingene med andre banker. Man kan jo spekulere i hva som lå bak disse feilvurderingene. I dag har den mindre Marker Sparebank etablert seg i bygda, og nærmeste DNB filial er i Askim. Men det er vel et tidsspørsmål før DNB legger ned alle sine filialer i Østfold for godt – det er den vei moderne bankutvikling går.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken