(Sarpsborg Arbeiderblad)

Både arbeidssøkere og arbeidstakere bør være obs på en ny svindelmetode, advarer IT- sikkerhetskonsernet KnowBe4. Det skriver Dagens Perspektiv.

– Falske stillinger og falske jobbsøkere er i ferd med å bli noe alle som søker jobb og alle arbeidsgivere må være klar over, sier sikkerhetsekspert Jelle Wieringa i KnowBe4.

Utnytter markedet

Det er for tiden arbeidstakers marked, noe som betyr at de som søker på jobb kan velge og vrake i større grad enn tidligere. Arbeidsledigheten er lavere enn tidligere. Og nettopp dette vet de kriminelle å utnytte, opplyser sikkerhetsekspertene.

Blant annet på LinkedIn, et av verdens største profesjonelle, sosiale nettverk, kan du bli kontaktet angående en stilling som tilsynelatende er skreddersydd for dine kvalifikasjoner og jobberfaring, og med en lønn eller arbeidstid som kanskje virker for god til å være sann.

Det kan likevel være vanskelig å se om stillingen og profilen den er sendt fra, er ekte eller falsk, fordi dette er en såpass sofistikert form for svindel som nå har oppstått, forteller ekspertene i KnowBe4.

Slik går de fram

I USA har FBI sendt ut flere advarsler om fenomenet, skriver Dagens Perspektiv.

– En vanlig svindel går ut på at svindleren prøver å få jobbsøkere til å betale et forskuddsgebyr. De utlyser en stilling som er drømmejobben for mange. De tilbyr stillingen over e-post eller chat, eller gjennomfører kun et kort intervju, der de lar søkeren snakke mest mulig, forteller Wieringa til Dagens Perspektiv.

– Svindlerne tilbyr søkeren jobben, men sier at de må gjennomføre en bakgrunnssjekk, som søkeren må betale for, men som han vil få refundert for etterpå, forklarer Wieringa videre.

Sender falskt spørreskjema

De siste årene har også falske arbeidsgivere forsøkt å få jobbsøkere til å laste ned skadevare, som de later som at er et «spørreskjema», for eksempel.

Ved begge disse svindelmetodene er hensikten til svindlerne å prøve å stjele personlig informasjon for å kunne stjele offerets identitet eller penger.

I andre tilfeller er det arbeidsgiveren til den som lures som er målet. Da forsøker svindlerne å få tilgang til nettverket til jobbsøkerens arbeidsgiver ved bruk av skadevare.

Derfor er dette noe både arbeidsgivere og -takere bør være ekstra varsom med nå, råder sikkerhetsselskapet.

Ikke oppgi sårbar informasjon

Det viktigste rådet for å ikke bli lurt, er å søke opp stillingen på selskapets egen nettside, mener ekspertene. Hvis en rekrutterer tar kontakt angående en stilling, bør denne stillingen også vises i selskapets egne kanaler.

Hvis stillingen ikke er utlyst offentlig, kan du også ta kontakt med den aktuelle arbeidsgiveren selv for å høre om de faktisk lyser ut en stilling.

Ekspertene råder deg også til å ikke oppgi personlig, identifiserbar informasjon før du er sikker på at personen du er i kontakt med, er en ekte person som jobber for den aktuelle arbeidsgiveren.

Du må heller aldri betale penger i en søknadsprosess for en jobb, understreker IT-ekspertene.

– Utspekulert og skummel

I fjor advarte Sør-Øst politidistrikt mot bedrageri med jobbannonser. Da uttalte Tron Ingebrigtsen, ansvarlig for IT-sikkerhet i Frende Forsikring til Din Side:

– Denne svindelformen er utspekulert og skummel for de mange som søker ny jobb i disse dager. Svindlerne går direkte på håpefulle mennesker som enten søker drømmejobben, eller som har mistet jobben under pandemien.

Carine Helgesen, daglig leder og spesialist i rekruttering og lederutvikling i BedriftsKonsulent, skjønner at man lett kan bli smigret over å bli kontaktet angående «drømmejobben».

– Å være på jobbjakt er en viktig prosess for de som er der. Å bli kontaktet fordi de har den kompetansen og erfaringen de har, føles ofte som et stort kompliment og som en aldri så liten tillitserklæring, sier hun.

Søkere må aldri betale

Helgesen har jobbet i snart 25 år med å matche folk og bedrifter, og har aldri opplevd at en arbeidssøker må betale i forbindelse med en jobbsøknad.

– Det hender vi må ta en kredittsjekk – for helt konkrete stillinger, men da skjer dette med full informasjon til kandidaten og betalt av oss som rekrutterer. Ikke vær i tvil om dette, sier hun og tilføyer:

– Et godt råd er vel å tenke at hvis det er «for godt til å være sant» når noen tar kontakt med store lovnader – ja, så er det kanskje mulig at det er nettopp for godt til å være sant. Jeg istemmer i at man er i en sårbar situasjon når man er jobbsøker, så man blir lett smigret over å bli kontaktet og føler seg naturlig nok også ettertraktet.

Tips til drømmejobben

Carine Helgesens beste tips for å finne den ekte drømmejobben, er å sjekke ut om selskapet du ønsker å jobbe for, søker etter folk:

– Bruk både det du finner på nett og benytt kunnskapen omgangskretsen din har til bedriften.

– Hvis du kommer til intervju, så føl skikkelig på «er dette drømmejobben for meg?» og «hvordan er tonen mellom oss?» Jeg sier alltid at «det er ikke suksess før begge parter – arbeidssøker og arbeidsgiver – er enige om det.»

Hun vil også råde alle til å ha full kontroll på hvilke stillinger og firmaer du har søkt hos.

– Jeg har ofte opplevd at når jeg har ringt tilbake, så har søkeren ikke kontroll på hva slags stilling jeg kontakter vedkommende for. Enhver arbeidsgiver vil ha dedikerte søkere, lyder hennes tips.