Tauverket til ei huske kunne ha blitt en elgokses bane, dersom ikke den hadde blitt oppdaget på en eiendom i Bredholt-grenda. Torsdag var Arild Bredholt på jakt i området. Tilfeldigvis gikk han inn på stedet der elgen sto, hvis gevir var surret inn i tauet.

Enden av tauet var festet til en planke, som fungerte som sete på huska. Den panikkslagne elgen kom seg ikke løs.
- Det tok litt tid før jeg trodde på det jeg så. Elgen hadde vel lekt med huska, og så hadde horna satt seg fast i tauet, sier Arild Bredholt.

Taustump i geviret
Bredholt varslet viltnemnda og kommunen. Skogsbrukssjef Knut Østby og Ola Wergeland Krog rykket ut.

- Vi tok med oss våpen og det vi trodde vi måtte trenge for redningsaksjonen, forteller Østby, som antok da at dyret måtte avlives. Men med et nødrop fikk Krog skåret av tauet, slik at elgen slapp fri. Riktignok med en taustump i geviret hengende og slengende.

- Det geviret mister den snart, så det har nok ingen betydning, mener Østby. Redningsaksjonen ble foretatt med en stige i tillegg til kniven. Ola Wergeland Krog fikk satt stigen oppetter treet, og på den måten kuttet tauet ved festingspunktet.

- Er det ikke forbundet med fare å nærme seg en panikkslagen elgokse på den måten?

- Jo, og vi vurderte nøye hva vi skulle gjøre. Vi var veldig i tvil, men sånn som elgen var plassert, mente vi at vi kunne komme til uten at vi kom til skade, sier Østby, som er glad for at alt gikk bra, både med folk og med elg.

Stresset og svett
Selve elgen var stresset og svett. Den nådde ikke bakken med hodet, og å få tak i næring fra bakken var utelukket. Trestammen var våt etter elgens forsøk på å redde seg. Da den kom seg fri, løp den i god fart inn i skogen.

- Redningsaksjonen var helt topp. Elgen var litt aggressiv, men så lenge den var bundet, var det ikke noe farlig. Og når den kom løs, satt Krog oppe på ei grein, sier Bredholt og forteller om en elg som virket veldig fornøyd over å ha fått friheten tilbake.

- Den tittet litt til siden før den løp av sted, sier han. Østby anslår at elgoksen ikke hadde stått på stedet lenger enn et døgn.

- Vi tror ikke den hadde stått fast så veldig lenge, fordi den virket veldig pigg. Men den var svett, sikkert dehydrert, og den hadde tråkket godt rundt på bakken, sier. Det var ren flaks at den ble oppdaget så tidlig.

- Det er sjelden det går folk forbi der, og hadde ikke Arild Bredholt oppdaget elgen, er jeg redd den hadde gått en pinefull død i møte, sier Østby.