En morgen lusket reven på uteplassen til Ringsbytunet barnehage på Heia. Storøyde barn sto innenfor og beskuet utvidelsen av dyreholdet i barnehagen. Barnehagen har kaniner og høner, og tam rev er ikke med i gårdsplanene. Men det brydde ikke reven seg om. Hun snuste rundt på lekeplassen, kanskje hun skulle legge inn en søknad om barnehageplass?

Og da assistent i barnehagen, Liv Maren Eng Dahl gikk ut med godbiter, var ikke reven vond å be. Den kom bort til Liv Maren og spiste av hånda hennes.

- Det er veldig spennende med rev, og ungene viser stort engasjement, forteller styrer Ragni Bøhaugen Bråthen.

Rev i sandkassa

Denne uka fikk barnehagen besøk av to rever. Den ene var i sandkassa, og den andre var faretruende opptatt av hønsegården. Evelyn Tønsberg gikk ut for å jage dyret. Men jage? Nei, da hun kom ut, kom reven mot henne. Liv Maren har sågar opplevd at reven har strøket seg inntil henne som en katt. Forklaringen til at revene er så tamme skal være at et kull på to-tre unger er blitt matet av noen som bor i området.

- Vi vil egentlig ikke ha revene i barnehagen, men samtidig er det veldig interessant, sier Bråthen. Barnehagen må ta sine forholdsregler. Hønene må stenges inne hver kveld. Noen av barna synes det er skummelt at revene lusker rundt i området, og de voksne er nøye med å forsikre ungene om at lekeplassen er fri for vilt når barna skal ut for å leke. For revene holder seg unna når ungene er ute.

Katt ved halen

Etter barnehagebesøket mandag streifet revene rundt i området. På kvelden lusket den ene reven til en av gårdene på Heia, den gikk inn mellom et par ponnier som sto og gumlet høy, før den satte kurs mot gårdens kaninbur. Da kom gårdskatten, tilsynelatende helt uten redsel for at den egentlig er på menykartet til Mikkeline. Pus gikk opp i bakenden på reven og snuste på den hvittippede halen. Reven vørte ikke katten, den var mest opptatt av kaninen, som bare trampet hardt i bakken. Slik sto det spennende trekløveret: den fryktløse katten, den nysgjerrige reven og den nervøse kaninen. Da reven begynte å klore mot nettingen til kaninburet, ble det vill panikk innenfor.

- Kom da! ropte kanineieren til reven. Til den store forskrekkelse gjorde reven nettopp det. Det var på tide å ta i bruk kraftigere metoder. Det hjalp med hoijing og tramping. Rovdyret var innom trappa og stjal en søppelpose før den fant veien ut av hagen med en morsk husdyrholder i hælene.

Kvelden etter ble katt og rev observert igjen. Denne gangen gikk begge på veien, reven først og katten etter i et slentrende tempo.

Fortell gjerne din dyrehistorie i kommentarfeltet nedenfor!