Ana Luisa Rebora stiller ut i Midtstuen. Hun er opprinnelig fra Mexico, men er i dag bosatt i Eidsberg sammen med sin mann. Hun har utallige utstillinger i hjemlandet bak seg, og er faktisk en av Mexicos mest kjente og respekterte kunstnere. Men fram til slutten av mai behøver ikke kunstglade rakstinger å dra på ferie til Mexico for å få med seg bildene hennes. For akkurat i dette øyeblikk stiller hun ut en rekke spennende bilder på Midtstuen.

Venteliste

Rakkestad Kunstforening var nødt til å stå på ”venteliste” for å kunne få Rebora hit.

- Jeg hadde hørt mange snakke om henne og fant ut at dette måtte jeg sjekke ut, så jeg dro ut til henne for cirka et år siden. Jeg syntes hun laget noen fantastisk flotte bilder, og vi gjorde avtale om at hun skulle holde en utstilling her også, sier Annikka Wiland Stendebakken, leder i Rakkestad Kunstforening.

Og Rebora er veldig populær og ettertraktet. Hun er booket fram til 2012, så det er virkelig positivt for kunstforeningen å kunne gjeste en av hennes utstillinger.

Rød tråd

Det er et motiv som går igjen i de bildene som hun i disse dager stiller ut i Rakkestad. Det er bildet av en dame/kvinne som nesten alltid står med ryggen til, og hun er som regel innhyllet av sterke farger.

- Jeg er ikke helt sikker på hvordan hun ble til, sier Rebora.

Hun dukket vel først opp i 1998, og hun har brukt flere år på å utvikle seg, fortsetter hun.

En ting som preger kunsten til Rebora er at hun fysisk hele tiden forflytter seg mellom Mexico og Norge.

Hun har familie der, og det blir mye reising. Det kan kanskje være derfor vi nesten hele tiden ser den mystiske damen med den mystiske bakgrunnen vendt fra oss. Selv om hun er på det ene stedet eller det andre, så er blikket i tillegg rettet mot det landet som ligger lengst borte. det er ikke sikkert at det er sånn det henger sammen, men Rebora har selv sagt at denne reisingen mellom Mexico og Norge er med på å prege det uttrykket hun setter på lerretet. Så det er egentlig opp til hver enkelt å tolke det slik en føler for

- Det første jeg la merke til da jeg kom hit var hvor moro det var å se fargesammensetningene, sier Glenn Engen. Han var en av de litt under 20 som var til stede under selve åpningen. Og han var nok ikke alene om denne oppfatningen. For noe av det første som treffer deg når du ser på bildene til Rebora er akkurat fargene. Deretter faller motivet på plass og så kan man begynne å tolke videre.

Mexico/Norge

Det er en tydelig kontrast i utstillingen. Rebora har bevisst lagt et tydelig skille mellom de bildene som representerer den Norske siden og den Mexicanske. Dette kommer til synet hvis man merker seg fargene på bildene. For i den ene delen av lokalet har bildene opplagte ”kalde” farger som blått og hvitt. På den andre siden har hun brukt sterke varme farger som for eksempel rødt og gult. Rebora skildrer både opplevelsen av klima (og sikkert andre aspekter også) både i Norge og i Mexico. Og det at man må gå igjennom hele galleriet for å komme fra den ene ”verden” til den andre, kan kanskje også være med på å underbygge den følelsen hun har når hun reiser mellom disse to ganske forskjellige landene.

Matopplevelse

Det var ikke bare den billedlige kunstformen som kom til syne fredag kveld. i mange nasjoner regner man mat for en kunstform, og under kveldens åpning, kunne tilskuerne få smake ordentlig tradisjonell Mexicansk mat. Forøvrig tilberedt av Mariela Christie, som er en god venninne av Rebora.