...
Streiken i kommunene er heldigvis over, men for dem som ble rammet, kan det være en del ting å rydde opp i etterpå. Foto: Vidar Ruud, ANB

Følg opp streiken

Oslo (ANB): De som ble rammet av streiken i skoler og barnehage i vår, bør følge opp streiken på sin måte.

Publisert 12.06.2012 kl 08:35 Oppdatert 14.06.2012 kl 13:36

Tips en venn på e-post:

www.r-a.no Se alle stillinger





Mange var nemlig dårlig forberedt på streiken i offentlig sektor og visste lite om rettigheter og plikter.

Skoler og barnehager som ble stengt på grunn av streiken, skapte store utfordringer for foreldre med småbarn som måtte være hjemme fordi de ikke hadde noen til å passe barna.

Når alle nå er tilbake på jobb, kan det være greit med en rolig gjennomgang av hvilke rettigheter og plikter arbeidstakere som blir berørt av streik egentlig har og hvordan arbeidsgiveren skal forholde seg til dette.

Har foreldrene rett til fri? Og er arbeidsgiver forpliktet til å legge til rette for at arbeidstakeren skal kunne være hjemme under streik?

Denne artikkelen er levert av Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund ANS

Klare regler

Det klare rettslige utgangspunktet er at arbeidsgiver ikke har noen plikt til å gi fri når barnehager og skoler holder stengt på grunn av streik. Verken arbeidsmiljøloven eller de vanligste tariffavtaler regulerer foreldrenes rett til fri i slike tilfeller.

Foreldre har derfor ikke rett til fri, verken med eller uten lønn, for å passe på barna når dette ikke skyldes sykdom. Man har heller ikke rett til å avvikle ferie på kort varsel.

Streik er et lovlig kampmiddel i forbindelse med hovedtariffrevisjon og er ment å ramme en tredjepart negativt. Streik hos barnehage eller skole er heller ikke en force-majeure situasjon som gir grunnlag for å suspendere pliktene partene har etter arbeidsavtalen.

Så når foreldre blir rammet på grunn av streik er dette et forhold mellom den ansatte forelder og barnehage- eller skoleeier, og er således ikke arbeidsgivers ansvar.

Dette er en situasjon som arbeidstaker selv må ta ansvaret for, og selv må bære risiko for om man ikke klarer å komme på jobb.

Så hva kan man gjøre da?

Det er foreldrenes ansvar å skaffe barnepass. Så hva kan man gjøre da, når man verken har besteforeldre, tanter, onkler eller gode naboer som kan stille opp som barnevakt på dagtid?

For mange blir svaret enten å jobbe hjemmefra, ta fri fra jobben eller å ta barnet med på jobb. Men i alle disse tilfellene er foreldrene avhengige av at arbeidsgiveren faktisk aksepterer dette.

Under en streik, bør derfor arbeidstakerne informere arbeidsgiveren så tidlig som mulig. Arbeidsgiver bør da vise fleksibilitet, og forsøke å gå i dialog med de ansatte for å finne en praktisk løsning som passer for alle parter, selv om de ikke er forpliktet til å tilrettelegge i slike tilfeller.

Større arbeidsplasser kan til og med ha en beredskapsplan for dette. En rimelig løsning kan være at foreldrene deler på barnepasset gjennom arbeidsdagen. Dette er en løsning som mange arbeidsgivere også forventer slik at ikke all fri faller på den ene part.

Arbeidsgiver bør også prøve å tilrettelegge for at den ansatte kan avspasere overtid i perioden eller bruke feriedager. Arbeidstaker har heller ikke krav på å få innvilget velferdspermisjon som følge av streik i barnehage eller skole; men det er ingenting i veien for at arbeidsgiver innvilger slik velferdspermisjon, med eller uten lønn.

Arbeidsgiver kan også søke å tilpasse vaktplaner så langt det lar seg forene med ordinær drift, eller tillate at arbeidstaker eventuelt kompenserer for tapt arbeidstid senere.

For enkelte kan det være en løsning å ta med barna på jobb, men dette kan man heller ikke kreve. Men er dette den beste løsningen for begge parter, og arbeidsforholdene tillater det, bør arbeidsgiver akseptere en slik ordning også.

Så i bunn og grunn har arbeidstaker egentlig ikke rett på noen spesialordninger. Man er avhengig av arbeidsgivers velvilje og av å kunne finne praktiske løsninger gjennom dialog i slike tilfeller.

Arbeidsgiver bør søke å legge til rette for arbeidstakere som finnes i en vanskelig arbeidssituasjon som følge av streik, selv om man i utgangspunktet ikke er forpliktet til å gjøre det. Men arbeidsgiver må hele tiden vurdere løsninger ut ifra hvordan det påvirker arbeidsoppgavene og den ordinære drift.

Dersom arbeidstaker tar fri uten at dette er avklart med arbeidsgiver på forhånd er dette å anse som ugyldig fravær og kan gi grunnlag for en reaksjon fra arbeidsgiver. Gir arbeidstaker derimot beskjed i tide, vil fraværet som et utgangspunkt neppe gi arbeidsgiver grunnlag for sanksjoner i form av advarsel/oppsigelse/avskjed – men dette må vurderes helt konkret.

Sentralt i denne vurderingen vil blant annet være hvilke anstrengelse arbeidstaker har gjort for å forsøke å få til alternative løsninger, hvordan ulempene kan minimeres for arbeidsgiver og til syvende og sist hvor skadelidende arbeidsgiver faktisk blir som følge av arbeidstakers fravær.

Arbeidsgiver har heller ikke noe ansvar for å dekke arbeidstakerens tapte arbeidsfortjeneste når man rammes av streik hos tredje part. Egenmelding er forbeholdt de tilfellene hvor barnet eller barnepasseren er syk og skal ikke benyttes i slike tilfeller.

Det finnes heller ikke noen offentlige stønad - eller kompensasjonsordninger for streikeberørte. Det er derfor ikke mulig for arbeidstaker å få dekket sitt lønnstap som følge av lovlig arbeidsstans. Det eneste man eventuelt har krav på er å ikke betale barnehageavgift i streikeperioden. (ANB)