Denne uken har tidligere isbjørnjeger Arild Strand blitt intervjuet i riksavisene om sitt syn på ulv og bjørn. Rakstingen mener det bare er et tidsspørsmål før et menneske blir drept av rovdyr i Norge.

Ulven har drept i 300 år
- Tror du ulven utgjør en større fare enn folk tror?

- Ja, det er jeg ikke i tvil om. Ulveangrep har forekommet i mange land og tusenvis av mennesker har blitt drept. Jeg har tilgang til dokumenter og rapporter som har blitt holdt borte fra offentligheten, fordi man frykter for at ulvefaren skal skremme folk, sier Strand og henviser til Rapport 30, som ifølge han er en russisk ulverapport som ble stanset av Miljøverndepartementet i 1986.

- I rapporten som man ikke vil offentligheten skal se, kommer det frem at flere barn og unge er drept av ulv i Russland i nyere tid. I rapporten skriver Michail Pavlov at i et område som ligger i Kazachstan har rabiesulv gått til angrep på rundt 50 mennesker i perioden 1972-1978. Over en periode på 300 år har mangfoldige tusen mennesker blitt drept av ulv, ikke bare i Russland, men mange andre steder i verden. De svenske forfatterne Linnell og Bjerke har gjort en grundig undersøkelse som viser angrep på mennesker. Ifølge dem skjedde det ni ulveangrep i Sverige mellom 1718 og 1720 der barn ble drept av ulv. I Finland mellom 1877 og 1881 ble minst 30 barn drept av ulike ulvegrupper før det ble besluttet å utrydde ulvegruppene. Mest oppsiktsvekkende er tall fra India. I perioden 1878 til 1996 har det blitt registrert hele 895 ulvedødsfall i India, sier Strand, som selv sitter på den upubliserte ulverapporten.

Fått mye pepper
Strand forteller at han har fått mye pepper for sitt syn på ulv opp gjennom tiden.

- Jeg vil beskrive meg selv som en ekspert på området. Jeg har selv brukt hunder som er blandet med ulv da jeg skulle gå til Nordpolen.

- Jeg vet hvordan ulven fungerer i flokk og jeg har tilbrakt mye tid sammen med såkalte ulvehunder. Dette er dyr som kan løpe i dagevis. Jeg mener ulv er like farlig som bjørn. Dersom det danner seg flokker kan det bli et farlig scenario, sier Strand.

Han er klar i sin tale når det kommer til ulv i Norge:

- I Norge har vi ikke arealer til å ha ulv. Ulven beveger seg for raskt over store områder og det finnes ikke plass til den og menneskelig aktivitet. Men bjørn, gaupe og djerv derimot kan vi klare å forvalte, sier Strand og legger til følgende:

- Dersom ulven hadde vært en utrydningstruet dyreart ville jeg ha gjort akkurat motsatt av det jeg gjør nå. Men ulven er ikke utrydningstruet og finnes i store antall i andre steder av verden. Jeg vil også understreke at dersom vi utryddet ulven i Norge og senere angret oss, kunne man fått gjen-innført ulven på noen timer ved å hente inn ulv fra andre steder i verden, sier Strand.

Vil verne om kulturlandskapet
Strand jobber aktivt for å verne om kulturlandskapet.

- I den Europeiske landskapskonvensjonen står det skrevet: «Konvensjonens fokus på innbyggerne forhold til landskapet har som mulig konsekvens at fagfolk som arbeider med landskap, og som tilhører en lang rekke fagfelt, må revurdere sin rolle. Økt vekt skal legges på dialogen med publikum, uthenting av data og verdioppfatninger fra de som bor i og bruker landskapet», sier Strand.

Strand mener at dersom bøndene frykter for dyrene sine og tar dyrene bort fra beite på grunn av rovdyr, vil den norske naturen gro igjen og bli ødelagt. Han nevner at en rekke planter og insekter som inngår i den norske floraen og faunaen vil gå tapt som følge av å ha rovdyr i landet.

- Hva er det som er viktigst? Rovdyr og villmark eller mangfoldige andre arter i kulturlandskapet? sier Strand, som brenner for kulturlandskapet.

Debatter ulv her.